Ingen liker å bli latterliggjort

I sin matspalte i Aftenposten 6. februar kritiserer Joacim Lund en trend hvor industrielle gårder fremstiller seg selv som idylliske små gårder for å appellere til forbrukeren.

Han sammenligner dette med en historie om da vennen hans tok med seg en transkjønnet kvinne hjem fra byen. Leseren blir invitert til å forestille seg situasjonen, og konklusjonen vi skal trekke sammen med forfatteren er at vi har blitt lurt av denne kvinnen som «egentlig er mann».

Veronica K. Berglyd Olsen fra Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner var rask med å reagere negativt på artikkelen, men flere poeng blir forbigått.

Noe som ikke er overraskende, men fortsatt svært problematisk er hvordan Lund i første setning av artikkelen sin antar at leseren er mann, og i neste setning skal en eventuelt kvinnelig leser se for seg at hun er mann. Hvorfor føler Lund at situasjonen krever en heterofil mann i hovedrollen?

Kvinnen som ble tatt med hjem for sex er mer et objekt for mannens seksualitet enn hvis kjønnene var omvendt eller at begge hadde samme kjønn, og derfor er kvinnens «avvikende» kjønnsorgan viktigere enn mannens.

– Lund sier at hun egentlig er mann, med trykk på egentlig. Livet til denne kvinnen er en løgn, kjønnsidentiteten hennes er ikke definerende, det er det kjønnsorganene hennes som er.

I tillegg insinueres det at ikke bare den heterofile mannen, transkvinnens potensielle sexpartner, skal se på henne som en skurk og svindler, det skal alle gjøre. Det er slike holdninger som gjør transkvinner særlig utsatt.

Kvinnen blir helt direkte presentert som en mann som lurer andre menn til å ha sex med seg. Dette er åpenbart transfobisk, og jeg vil samtidig påpeke at det også er homofobisk. Som om at sex med en annen mann er noe menn må lures til å gjøre.

Lund sier at hun egentlig er mann, med trykk på egentlig. Livet til denne kvinnen er en løgn, kjønnsidentiteten hennes er ikke definerende, det er det kjønnsorganene hennes som er. I det lille tankeeksperimentet skal du også se for deg at du «lar deg lede inn i en taxi» — som om du ikke har like mye ansvar for at dere endte opp sammen hjemme, og at hun er som en hulder som lokker med seg uskyldige menn.

Jeg vil også poengtere at man i følge Lund som transkvinne tydeligvis ikke kan bli god nok for en romantisk eller seksuell relasjon. Leseren skal se for seg dette: En mann har funnet seg en «heit» dame han finner tonen med og kliner hele veien hjem, og de har så lyst på hverandre at de nærmest er nakne før de treffer madrassen. Det fremstilles som den perfekte avslutningen på kvelden og begynnelsen på natten, men så viste det seg at hun var transkjønnet.

– At Lund prøver å snike inn et humorpoeng med å kalle transpersoner «dirty business» er bare respektløst.

Det er underforstått at det er helt absurd å fortsette, hun er jo transkjønnet. Det nytter altså ikke, uansett hvor perfekt hun er så er hun uaktuell som partner fordi hun egentlig er mann.

Bildet av transkvinnen som en svindler som forsøker å lure folk til å ha sex med seg males grundig når Lund sammenligner henne med en industri som later som de er småbønder, «folk som er opptatt av ren mat, lykkelige dyr og tradisjonelle verdier.»

Jeg vet ikke om det finnes en kontekst hvor dette er positivt, her er det i alle fall utelukkende negativt. I overskriften bruker Lund i tillegg ordet «transer» ved siden av «dirty business». At han bruker et ord som historisk sett har blitt brukt og fortsatt brukes som skjellsord mot transpersoner er nok uvitenhet, men at han prøver å snike inn et humorpoeng med å kalle transpersoner «dirty business» er bare respektløst.

Fire ganger understreker han at «ingen liker å bli lurt», kun én av disse refererer eksplisitt til industrien artikkelen hans egentlig skulle handle om.

I følge Lund og hans venn har transpersoner plikt til å fortelle andre om sine kjønnsorgan slik at de kan unngås. En gruppe som er særdeles utsatt for vold og hets, ekstremt utsatt for selvmord og depresjon på grunn av mangel på aksept i familien og samfunnet generelt, og man blir overrasket over at de vegrer seg for å fortelle og sin transstatus?

Når noen velger å opplyse om at vedkommende er transkjønnet, er den eneste plikten som kan nevnes at mottager har å reagere med respekt.