ISFiT gjør det vanskelige arbeidet
Det at våre politikere vil ta den enkle veien ved enveisbistand enn virkelig involvering er synd.
Hans Wilhelm Steinfeldt fortalte på samfundsmøtet «Status Europa» at fremmedfrykt, fremmed- hat, manglende oppgjør med fortiden, og høyrepopulistisk nasjonalisme er grunnen til destabilisering i Europa. Dette er overførbart til resten av verden. Mennesker frykter det som er annerledes. De frykter det ukjente. Det var i sin tid en del av en relativt god overlevelsesstrategi. I dag er nettopp denne overlevelsesstrategien grunnen til at mange ikke overlever.
Når ISFiT i februar tar imot deltakere fra Russland, Ghana og Uganda på ei hytte på Røros er det nettopp dette de forsøker å gjøre noe med. Det er dialog og samarbeid for å framprovosere endring mot en mer balansert verden som er ryggraden til ISFiT. Årets fokus for dialoggruppene er diskriminering av seksuelle minoriteter og kjønn. Disse samtalene kommer til å bli utfordrende, men det er gjennom samtaler og diskusjon den neste generasjonen kan gjøre situasjonen bedre. Deltakerne skal ta med verktøyene de får med seg fra dialoggruppene, og forhåpentligvis mer fremmedkjærlighet enn fremmedfrykt, hjem igjen.
Under «En kveld med Erna» i Storsalen spurte ISFiT-president Kristine Bjartnes Norges statsminister hvorfor søknaden om støtte til ISFiTs dialoggrupper enda ikke har blitt innvilget. Erna evnet ikke å svare noe annet enn et forsvar av egen regjerings praksis. Og det er som Hans Jacob Sandberg i ettertid i et meningsinnlegg omtalte som et post-imperialistisk syn på utviklingsarbeid. Erna anerkjente ikke arbeidet til ISFiT. 500 frivillige legger ned utallige timer. På spørsmål fra Under Dusken om ISFiTs søknad, hadde ikke Utenriksdepartementet mer å melde enn de hadde da Adressa skrev om den samme saken i sommer. 500 000 er mye penger, spesielt for en frivillig drevet organisasjon. Omdisponering av budsjett burde ikke vært et alternativ framprovosert av manglede bidrag fra den norske stat.
Enveisbistand har ikke akkurat blitt hyllet for sin påvirkning til det merkbart bedre. Ansvarsfraskrivelse gjennom å sende penger ut av landet er enkelt. Det å samle forskjellige unge mennesker fra hele verden til fruktbare samtaler er ikke fullt så enkelt. Dette bør anerkjennes gjennom innvilgelse av søknaden.
Merknad: Debattinnlegget har blitt endret noe etter publisering i Under Dusken på grunn av faktafeil.
