Kampen om kjønnspoengene

Tekst: Thomas U. Torp, Tor Anders Bye, Maren Marie Heramb & Nina Aas Røkkum, Sosiologisk Poliklinikk / Masterstudenter, Sosiologi

Den 11. mars skal NTNUs styre avgjøre om dagens ordning med kjønnspoeng skal videreføres eller avvikles. Denne debatten har vært dominert av en «akademisk meritokratisk tankegang», hvor det grunnleggende idealet er at den som er best egnet, målt etter karaktersnitt på videregående, både bør og skal ha førsteretten til å studere. Hvilken betydning en balanse mellom kjønnene faktisk har for studie- og arbeidsliv har vært manglende i debatten, og vi mener det er viktig å ta også dette i betraktning.

Forskning på hvorvidt kjønnsbalanse er en viktig faktor i arbeidslivet eller ikke, er ganske tvetydig. Det er blitt sagt at gutter i dag er blitt skoletapere på grunn av en feminisert skole med stor overvekt av kvinnelige lærere. Denne påstanden har ikke forskningen funnet særlig støtte for.

Leder i Norsk Psykologisk Forening var ute i media da Universitetet i Oslo først begynte å diskutere innførelsen av kjønnspoeng for menn ved psykologistudiet: Hans påstand var at mange menn kanskje ville ha lettere for å åpne seg for en mannlig psykiater, men igjen er det lite forskning som tilsier at dette faktisk er tilfelle. Kvinnelige psykologer og psykiatere har derimot vist seg å være noe flinkere enn sine mannlige kollegaer i enkelte studier på dette temaet.

Samtidig finnes det indikatorer på at flere menn i omsorgsyrker fører til at pasientene får bedre omsorg. Disse forskjellene kan muligens forklares ut ifra hvordan yrkene er bygd opp: I omsorgsyrkene kan den forbedrede omsorgen forklares ut ifra at mannlige og kvinnelige pleiere prioriterer forskjellige ting, og at dette styrker helheten av selve helsearbeidet. En pasient hos en psykolog eller psykiater vil gjerne kun ha kontakt med en sertifisert fagperson, uavhengig av kjønn.

– Alt i alt viser forskningen at kjønnsbalanse i arbeidslivet er ønskelig, om ikke nødvendig, og noe man bør arbeide for å oppnå.

Det som derimot er mer entydig, er betydningen av kjønnsbalanse for trivsel på arbeidsplassen. På de arbeidsplassene der arbeidsfordelingen mellom kjønnene er god, har arbeidstakerne rett og slett et bedre arbeidsmiljø generelt. Dette gjelder også på ulike studier: Innenfor de fagretningene der fordelingen mellom kvinnelige og mannlige studenter er tilnærmet jevn, er også trivselen betraktelig høyere. Arbeidsplasser med bedre kjønnsbalanse har også noe høyere lønn for arbeidstakere, uavhengig av kjønn.

Blant de hyppigste hovedargumentene mot kjønnspoeng finner vi at dette er diskriminering av det kjønnet som ikke mottar poengene. Som et argument mot dette bør det bemerkes at det på utdanningsområder hvor det ene kjønnet er i mindretall, så favoriseres det andre kjønnet i ansettelses- og arbeidsforhold. Fra dette slikt perspektivet vil det å forbedre kjønnsbalansen på det respektive fagområdet over tid hjelpe mot diskriminering basert på kjønn.

Alt i alt viser forskningen at kjønnsbalanse i arbeidslivet er ønskelig, om ikke nødvendig, og noe man bør arbeide for å oppnå. De innvendingene mot bruk av kjønnspoeng som har dukket opp er likevel ikke ubetydelige, hvorpå flere har sine meritter. Om ordningen med kjønnspoeng skal avvikles bør man samtidig vurdere å innføre nye tiltak, eventuelt forsterke diverse andre eksisterende tiltak, som jenteprosjektet Ada. Dette både for å kunne opprettholde kjønnsbalansen på de studiene der kjønnspoeng så langt har hjulpet til med å skape bedre kjønnsbalanse, og eventuelt for å få opp kjønnsbalansen på de studier der kjønnsbalansen i dag er dårlig.

Kjønnspoeng er ikke en optimal løsning, og argumente mot bør legges vekt på i de studiene der kjønnsbalansen nå er relativt god. Over tid vil en god kjønnsbalanse blant de uteksaminerte studentene også balansere kjønnsfordelingen i arbeidslivet, men dette er en treg prosess. Den utbredte bruken av kjønnspoeng peker samtidig mot at vi har en viss mangel på gode verktøy for å oppnå kjønnsbalanse, og at det da er lett å gripe til den enkle og lett målbare løsningen som kjønnspoeng er.

Thomas U. Torp, Tor Anders Bye, Maren Marie Heramb & Nina Aas Røkkum, Sosiologisk Poliklinikk / Masterstudenter, Sosiologi