
Kjemper for å få stryke mer
DEBATT: Frivillighetskulturen er på kollisjonskurs med innføring av rimelige studiekrav. Det gjør at studentorganisasjonenes motstand blir en prinsipiell reaksjon framfor en empirisk tilnærming til endringsforslaget.
Tekst: Ingrid Skogholt
Den foreslåtte studieforskriften for ny-NTNU har til nå møtt massiv motstand blant studentene. Studentorganisasjonene i Trondheim står samlet mot forslagene som innebærer en innføring av tregangersregelen på eksamen, strengere regler i tap av studieretten, og strengere regler for permisjon.
Det er problematisk at hovedargumentet mot å skjerpe kravene til studenten står i å bevare studentfrivilligheten i byen. Samfundetleder Øyvind Bentås uttrykker bekymring for at rekrutteringen av frivillige vil bli vanskeligere, og sier til Under Dusken at «Samfundet er avhengig av frivillige, og at de frivillige tør å utfordre seg selv i vervet sitt. Dette blir det mindre rom for dersom man er redd for å miste utdanningen.» Man skal være redd for å miste utdanningen.
Det blir feil at studenter må belage seg på at deltakelse i frivillighetskulturen innebærer forsinket studieprogresjon og ubeståtte eksamener. En forsinket studieprogresjon på 60 studiepoeng er et år med ekstra studielån og gjeld som ikke gjøres om til stipend. Det bør ikke sees på som en behagelig og fleksibel mekanisme som bidrar til å opprettholde studiebyens frivillighetsrenomé. Derimot er det en svakhet ved studentkulturen dersom krav om innstramming av studieprogresjon oppfattes som en begrensning på frivillig deltakelse. Det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt at studenter bruker lengre tid enn normert studieprogresjon på å fullføre studiene. Det koster å ha studenter på universitetet, og det koster å være student.
Å stille krav til studentene bør være rimelig. På samme måte som det å stille krav til kvalitet på undervisning og riktig eksamensform bør være rimelig. Dersom studentene ser et behov for å ha mulighet til å kunne stryke tre ganger på en eksamen i samme emne - da har vi et problem. Ikke med studieforskriften, men heller med eksamensform og kvalitet på undervisning. Det er forståelig at det oppfattes som en horribel straff å miste studieretten ved et stort antall studieprogram ved NTNU dersom man gjentatte ganger ikke består eksamen i ett og samme emne. Men å kjempe for retten til å stryke tre ganger på eksamen i ex.phil er langt på vei komisk.
Forslaget til den nye studieforskriften burde ikke være kontroversiell. Tregangersregelen er vanlig i UH-sektorer, og det er NTNU som skiller seg ut. Leder Jone Trovåg ved Studentinget har ifølge Universitetsavisa ikke tall på hvor mange studenter som stryker på mer enn tre eksamensforsøk, men sier likevel at «deres erfaring er at det er et betydelig antall». Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU, som har uttalt seg både til Universitetsavisa og Under Dusken i denne saken, informerte om at det i perioden 2003-2014 er totalt 271 personer som har brukt mer enn tre forsøk for å stå på eksamen. Dette betydelige antallet som Trovåg og flere så smertelig har erfart og belager seg på, ligger i snitt på under 25 studenter i året. Av studentmassen på 23 000, utgjør et årlige snitt på 25 studenter et marginalt antall. Samtidig viser årsrapporten fra 2014/2015 at den prosentvise andelen av studenter som gjennomfører bachelorgraden på normert tid har økt fra 12,5 prosent i 2011 til 25,5 prosent i 2014, mens det for 2015 er forventet økning både på bachelor og master i hvor mange som gjennomfører studiene på normert tid.
Å stramme inn kravene til studentenes utdanningsløp er ikke urimelig når tendensene viser at utviklingen allerede går i positiv retning. Det er heller kontroversielt at de som initierer til oppropet ikke har undersøkt de reelle konsekvensene av forslaget.