Konsernstyrelederen svarer på monopolkritikk

Tekst: Knut Jørgen Vie, konsernstyreleder i SiT

Konsernstyreleder Knut Jørgen Vie i SiTs svarer på Vegard Elde Vefrings påstand om SiTs matmonopol.

Grunnen til at SiT har et serveringstilbud til studentene er at det privateide kantinetilbudet på NTH på 50-tallet var for dårlig. I samskipnadens historiebok kan man lese at: «Studentene hadde et ønske om å styre virksomheten selv, da matsalen 'i en årrekke [har] vært (...) en kilde til ergrelse, både som institusjon og lokale.' Studentenes misnøye var blant annet rettet mot lokalets størrelse, personalet, mattilbudet og prisene.» Studentene fikk det som de ville, og via samskipnaden overtok de driften av serveringstilbudet. Dette førte til en betydelig kvalitetsheving.

Historien viser at det ikke er gitt at et privat tilbud er bedre enn samskipnadens tilbud. Dette er en typisk hendelse i samskipnadens historie. Studentene har vært misfornøyde med mange slags tilbud i løpet av årene, og i stedet for å klage har de svart med å lage et bedre tilbud selv. Dette er i samskipnadens ånd. Bokhandel og psykososial helsetjeneste er andre eksempler på tilbud studentene selv har tatt ansvar for.

Fordelene med at studentene driver sitt eget serveringstilbud, gjennom samskipnaden, er mange. Samskipnadsordningen fungerer som en garanti for at studentenes meninger om tilbudet blir hørt. En privat aktør har som formål å skape profitt for sine eiere, mens samskipnaden har som formål å skape velferd for studentene. Eventuelle overskudd hos SiT går derfor tilbake til studentene. En annen fordel er at SiT har et bredt tjenestetilbud, noe som gjør at vi kan se flere deler av studenttilværelsen i sammenheng. SiT er hele tiden på utkikk etter nye måter å kombinere de forskjellige tjenestene våre på. På grunn av samskipnadens omfang har vi bedre innsikt i studentenes vaner og behov enn det en bedrift som kun driver med servering noen gang kan få.

Samskipnaden garanterer videre for en viss bredde i tilbudet. Vi setter studentenes behov og velferd fremst, noe som forplikter oss til å tilby ting som vegetarmat, et bredt utvalg av måltider og serveringstilbud på campus der det er vanskeligere å drive lønnsomt. En privat aktør vil ikke ha slike forpliktelser, og det er dermed ikke gitt at det er bra for studentmassen som helhet at private aktører slipper til på campus.

Det er også å gå for langt å si at SiT har monopol. Vi har kanskje monopol på servering på mange campus, men det finnes mange substitutter til våre tilbud. Studenter tar ofte med seg matpakke eller middagsrester til sitt studiested, og denne maten er som regel kjøpt på dagligvarebutikk. SiT konkurrerer slik med dagligvarebransjen. I stedet for å klage over dette, legger vi til rette for at studenter kan nyte matpakkene sine i våre kantiner. Jeg er ikke sikker på at private aktører vil være like rause.

Vefrings sammenligning av SiTs tilbud med BigBite og Rema1000 er noe vanskelig å svare på. Vi blir neppe enige om noe så subjektivt som smak i en utveksling av leserbrev. Men det er greit å ta med seg at Vefring sammenligner BigBites tilbudssub med våre ordinære priser, noe som er urimelig. Hvis han hadde sammenlignet BigBites ordinære priser med våre, hadde vi kommet ca. likt ut på pris.

Videre er det greit å ta med seg at vi ikke er blinde for at andre selskap kan berike tilbudet til studentene. For oss betyr dette at vi bør lære av disse selskapene, heller enn å gi de plass på campus. I praksis betyr dette blant annet at vi har opprettet en kompetansegruppe med personer fra andre selskap, og denne hjelper oss med utviklingen av vårt tilbud.

Jeg mener at SiTs serveringstilbud kommer godt ut når man sammenligner det med andre tilbud her i byen. Hvor ellers i denne får man for eksempel en middag som er laget fra bunnen av for 50 – 90 kr? Men hvem vet? Vefring kan ha rett. Kanskje vil mer konkurranse ha en positiv effekt på studentenes tilbud? Jeg mener selv at markedsfrihet i det store og det hele fører til positiv utvikling. Men når det ikke er åpenbart at tilbudet til studentene blir bedre ved at man slipper til flere aktører på campus, ser jeg ingen grunn til å sette studentenes verdier på spill. Disse verdiene har vi i fellesskap jobbet frem over 50 år.

Jeg mener det mest konstruktive vi kan gjøre er å se på hvordan vi kan forbedre tilbudet innenfor rammene av samskipnaden, heller enn å gamble med studentenes verdier i et kapitalistisk eksperiment. Det finnes nok av eksempler der liberaliseringseksperimenter har ført til negative konsekvenser.

Våre kundetilfredshetsundersøkelser viser at studentene stort sett er fornøyde med tilbudet vårt. Ligger vi på latsiden av den grunn? Nei. I det siste har vi satset offensivt på serveringstilbudet vårt. Vi har hevet kvaliteten på produktene våre og vi har pusset opp lokaler på Dragvoll og Gløshaugen. Drivkraften bak dette er kjærlighet til studentene.

Jeg gleder meg til vi skal fortsette med dette arbeidet sammen, Vegard.