Kulturell kapital

Den 6. desember skal kulturkomitéen avgjøre hvor Litteraturhuset i Trondheim skal lokaliseres. Om det i det hele tatt skal lokaliseres. Man har kommet langt i planleggingen av et litteraturhus i Trondheim. Nylig samlet det seg litteraturhus-patrioter fra alle lag av byens befolkning til høytlesning i Huitfeldtgården for en liten førpremiere. Det er flere parter som skal enes om beliggenheten til Litteraturhuset, men også dets eksistens.

Trondheim kommune skylder på et stramt kulturbudsjett, og har tidligere ønsket å samlokalisere et litteraturhus med biblioteket i sentrum, mens styringsgruppa for litteraturhus i Trondheim ser at det kan lønne seg å leie store lokaler i Huitfeldtgården, bare et steinkast unna. Dette er fordi foreningen Fritt ord lokker med to millioner kroner i støtte om et litteraturhus blir lagt dit. Disse pengene vil imidlertid forsvinne om kulturkomitéen i Trondheim, med Arbeiderpartiet, FrP og De grønne, vedtar noe annet. Trondheim kommune har allerede brukt rundt 600 000 kroner på forundersøkelser og forberedelser til prosjektet, men greier altså ikke å bestemme seg. Etter 31. desember er ikke Huitfeldtgården lenger til leie, og da forsvinner også muligheten for å få midlene fra Fritt ord.

Det kan med andre ord se ut til at byens politikere, etter nøye utredning og forarbeid, er villige til å gi prosjektet båten. Det er vanskelig å vedta en finansieringsplan for et eventuelt litteraturhus. Den ønskede summen er en million kroner til oppstart og drift, og ikke varig forsørging. De er dessuten i overkant skeptiske til en lokalisering i Huitfeldtgården. Ser de ikke verdien av en investering ut over det økonomiske, at et litteraturhus er så mye mer enn bøker?

Det blir et sted for folket, og ikke minst en investering i framtiden.

NTNU sitter med representanter i styringsgruppa for et litteraturhus i Trondheim. De er naturlig nok veldig positive. Det er ikke et sted i Norge hvor det skrives mer faglitteratur enn nettopp i universitetsmiljøet i Trondheim. Og et sted hvor det er rom for diskusjon og ytringer og gode samtaler, er vel helt i universitetsmiljøets ånd. Penger derimot, er ikke noe NTNU ønsker å stille opp med. Det kan virke som om mange ønsker et litteraturhus velkommen i byen, men at det er ingen som er interessert i å betale for moroa.

Et litteraturhus kan invitere til debatter og meningsutvekslinger. Vi trenger en arena som kan virke som en ventil og på samme tid ha en forenende funksjon. Dette er forøvrig høyaktuelt for en nasjon som har fått dyrekjøpt erfaring i undertrykte og overhørte meninger. Det eneste stedet i byen som kan minne om et litteraturhus som fungerer på denne måten, er Studentersamfundet, men det fremstår mer som et fort for studentene og byens eget akademiske miljø. Jeg mener at et kulturtilbud av denne sorten er noe av det beste en by kan tilby sine innbyggere. Et litteraturhus vil kunne samle mennesker fra alle lag i samfunnet.

Noen har ymtet frempå at et litteraturhus vil bli et sted for eliten og de spesielt interesserte, mens biblioteket vil være for bermen. Dette er ikke et holdbart argument for å holde tilbake kulturkroner. Man fryktet det samme da Operaen ble bygd, men det har vist seg å være et sted for folket. Mange har kritisert Huitfeldtgården for å være for herskapelig med sine store vinduer og særegne stukkatur. Samtidig tilbys praktiske lokaler godt egnet for et litteraturhus, og ikke minst en unik mulighet til å åpne flere av byens arkitektoniske perler for folket.

Jeg tror ikke det blir for herskapelig å plassere Litteraturhuset i Huitfeldtgården. Det vil bli et løft for denne byen som kultursted. Det blir et sted for folket, og ikke minst en investering i framtiden. Kulturfremtiden ligger i kulturkomiteens hender, jeg kan ikke forstå at de har råd til å la være.

Linn Jonsdatter Hammervoll
Journalist, Dusken.no