Lære, utvikle og skape

Humanister er ikke gründere. De reproduserer bare gammel teori. Nyskapning skjer ikke på Dragvoll. Dette er utsagn du kanskje har hørt. Det er fornybar energi og teknologiske gjennombrudd det bør satses på. Kanskje ikke så rart. Det er mye penger i dette, og det er synlig og håndfast utvikling som man vet trengs.

Humanister har blitt nedprioritert som skapende studenter. Dette er en synd, da humanister vil være viktige i utviklingen av nye tanker og ideer om de aller viktigste utfordringene vi står ovenfor i framtiden. NTNU må som et breddeuniversitet gripe den fantastiske muligheten vi har til å satse bredere. Humanister må bli sterkere og synligere som entreprenører i det norske samfunnet, og NTNU har en mulighet til å være best og størst på dette.

Det er store forskjeller internt på NTNU når det kommer til viljen, evnen og engasjementet til å være «det skapende universitetet». NTNU har en strategi som vektlegger samspillet mellom fagmiljøene. Da er det uakseptabelt at man lar det toårige masterprogrammet Entreprenørskolen være åpent kun for teknologiske fagretninger. Det vil være i alles interesse å skape tverrfaglige miljøer og gjennom dette bygge det sterkeste og mest innovative skapermiljøet i Norge.

Fakultetene som holder til på Dragvoll har også stort potensial til å bidra med mer næringslivstilknytning fra tidlig i studiet og bidra med en sterkere profilering av studentene som nytenkende og initiativrike kandidater. De må skape samarbeid og fagfelt som viser studentene incentiver og muligheter til å utvikle seg som entreprenører og nyskapende humanister. Der har de mye å lære av Gløshaugen.

Humanister må uansett begynne å se verdien av sin egen skaperkraft før man kan forvente at andre skal gjøre det. Problemet er at når ingen i studieløpet forteller dem at det de driver med har en verdi ut over det å være akkumulert kunnskap som kan benyttes i en eller annen offentlig instans, så kan den være vanskelig å se. Noe er tilretteleggingen sin skyld, noe er studentenes illusjon om egne begrensede muligheter og noe er kulturen som sitter i veggene. Vi kan gjøre noe med tilretteleggingen. Vi kan bli mer bevisste som studenter på mulighetene til å være entreprenører innen vårt fagfelt. Vi kan få til kulturendringen som trengs.

Kultur er noe det prates mye om på NTNU for tiden. Hvordan skape kvalitetskulturer? Man snakker mye om faglig kvalitet, kvalitet i input og kvalitet i output. Men det å skape kandidater som kan fornye Norge må være en del av flere fagretninger på NTNU enn det er nå. Ideer og produkter fra humanister vil føre oss framover, løse små og store utfordringer og til slutt gjøre Norge og verden til et bedre sted å være.

Kulturen må skapes nedenfra, den kan vanskelig trekkes over hodene på folk uvitende eller uvillig. Studenter og ansatte, sammen og på tvers av faggrenser, kan gjøre NTNU til «det skapende universitetet» for alle, ikke bare for Gløshaugenstudenter.

Lære, utvikle og skape må være ledestjerner for humanister så vel som teknologer.

André Almås Christiansen

Kandidat til Studenttinget NTNU for SVT