Livsfarlig helsefokus

Legeforeningen går ut i Aftenposten og foreslår å forby salg av tobakk til alle som er født etter millenniumskiftet. I et forsøk på å få en tobakksfri generasjon vil de nekte salg av tobakk til alle framtidige generasjoner.

Slike forbud har sjeldent vist seg å ha noen effekt. Forbudet mot alkohol i USA gikk jo ikke akkurat fantastisk, og samme nasjons krig mot dop har heller ikke ført til seier over narkotikum. Historien viser at forbud mot substanser generelt gjør at deres utilgjengelighet fører til kultstatus. I møte med det etablerte vil det som vanlig oppstå en kontrakultur, hvor tobakk ansees som kult. Men nå vil man ikke kunne kjøpe tobakk gjennom regulerte utsalg, men heller gjennom smugling og lignende.

Ikke bare står man i fare for å skape en mer destruktiv kultur rundt tobakksbruk. Men ved å forby tobakk virker det som at Legeforeningen har gitt opp kampen for å lære folk om problemene rundt, og tar en snarvei med å forby det. I folkehelsas navn vil Legeforeningen innskrenke folks frihet, basert på en fullstendig arbitrær grense. Ved å fjerne folks evne til å styre sine egne liv viser Legeforeningen hvor enkelt det er å infantilisere, i stedet for å bygge bedre grunnlag for egne valg.

Det er en sentral frihet å kunne ta egne valg. Burde ikke disse valgene tilhøre individene, heller enn staten eller en akademisk klubb som Legeforeningen? Det er viktigere at mennesker i Norge kan gjøre feil og vurdere hva de vil utsette seg selv for. Og det er i møte med valget om å røyke eller ikke at individet definerer deler av jeget. «Jeg røyker ikke fordi jeg verdsetter lungene mine». Eller «Jeg røyker fordi det er digg og jeg får sikkert ikke kreft». Disse er begge kontraster til: «Nei røyk, det kan jeg ikke få tak i fordi jeg er født etter år 2000».

Men det handler egentlig ikke bare om røykeforbudet. Det virker rett og slett som at det viktigste i det moderne samfunnet har blitt å opprettholde menneskets eksistens. Så lenge folk puster er det greit, og alt som kan være farlig blir frarådet i en rekke eksperttips og lignende. Men burde ikke den private retten til å bestemme over hva man selv utsetter seg for stå høyere? Individet må myndiggjøres, ikke reguleres. Det offentlige, og helsevesenet i sin helhet, burde være et veiledende og ikke et maktutøvende organ. Det er en grunn til at folk liker Gandalf bedre enn Saruman.

For det er noe som går igjen i dagens samfunn. Vi er redde for å utsette oss selv for noe som helst som kan minne om fare. Men livsgleden kveles av refleksvesten, og festen blir nok hakket døllere av «sunne» Tuborg Lite. Godt for helsa er det, og det hadde jo vært kjipt å blitt påkjørt. Disse kampanjene og den økte bevistheten rundt ting som er «bra for deg» er kanskje akkurat det, men det innskrenker livets potensial.

Når folk ikke engang er i stand til å engasjere seg i miljøproblematikken og den utrolig ujevne fordelingen av goder i verden, så må menneskets vurderingsevne forsterkes, ikke innskrenkes. Ved å tillate valgfrihet i stedet for å fjerne den er vi naturligvis bedre rustet til å ta de vanskelige valgene. En livsgnist må tennes gjennom en myndiggjøring, og folk må få lov til å bry seg om seg selv og sine omgivelser.

Denne livsgnisten kveles i eksistensens navn. Og på tross av sin gode intensjon om å begrense tilgangen til en av de mest skadelige substansene i vår levetid, står Legeforeningen inne for en infantiliserende retorikk, hvor man helliggjør den jevne pulsen over livet.