Mange inn, for få ut

NTNU tar inn flere og flere internasjonale studenter, men sender ikke spesielt mange ut. Hvorfor ikke? Er studentene så forelsket i byen at de ikke klarer å rive seg? Er NTNU- studentene så forankret her at det er vanskelig å sette nesa ut mot den store vide verden? Eller er det andre faktorer som spiller inn? Hva er da hinderet for å ta minst ett semester av utdanningen i utlandet?

Det er nok flere faktorer som spiller inn. En av dem er nok dårlig kommunikasjon fra utdanningsinstitusjonen om hvilke avtaler som faktisk eksisterer, og hvordan man kan benytte seg av disse. Det er mange studenter som har startet søknadsprosessen man må gjennom for å ta et år som utvekslingsstudent, uten å fullføre den.

Ekstra vanskelig er det hvis man vil til et universitet som NTNU ikke har samarbeidsavtale med. Det blir som oftest en lang og vanskelig prosess. Saken stopper ofte opp ved instituttet som kan hjelpe studenten med valg av fag. Det er heller ingen fra Internasjonal seksjon som kan hjelpe studenten på det faglige området. Det kan de ikke klandres for, siden de er der for å hjelpe studenten med de praktiske oppgavene, ikke de faglige. Men instituttet og fakultetet, hvor er de?

Lær av hverandre

Hvorfor er det umulig ved noen institutter å finne en som vil sette seg ned og se på et utvalg fag sammen med studenten og gi veiledning? Her har NTNU et enormt forbedringspotensial. Men alle er ikke like dårlige. Noen institutter og fakulteter har gode tradisjoner for hvordan de håndterer studenter som vil på utveksling, både til steder NTNU har avtale med og til andre steder. Det er noen faktorer som jeg tror er avgjørende hos de som sender ut flest studenter:

• De har veiledere, enten om det er på institutt- eller fakultetsnivå. De har noen som setter seg ned med studenten og ser på de faglige mulighetene og gir råd.

• De har god informasjonsflyt, det er lett for studenten å finne utvekslingsavtaler på deres nettsider og ved oppslagsverk.

• De har gode avtaler som de profilerer godt.

Flere inn enn ut

På Database for statistikk om høgre utdanning, kan man lese at NTNU har en total økning av både antall utreisende og innreisende. Men det bør fortsatt jobbes for å gi studentene et godt tilbud om utenlandsopphold. Tall for 2010 er ikke klargjort enda, slik at tallene brukt i denne teksten vil gå fra 2009. Statistikk fra 2003 viser at alle fakultetene har tatt inn flere internasjonale studenter enn de har sendt ut på utveksling.

Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) har fra 2007 til 2009 tatt inn mer enn dobbelt så mange utenlandske studenter enn det de har sendt ut. Det skal riktignok sies at som tallene på utreisende er høyere enn ved de andre fakultetene, men når tallene på internasjonale studenter er mer enn dobbelt så stort, så hjelper det lite. Det er ikke negativt at det kommer så mange internasjonale studenter. Men NTNU bør bruke like mye ressurser på å hjelpe dem som vil på utveksling, som de bruker på å ta inn og tilrettelegge for internasjonale studenter.

SVT er unntaket

Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologi (SVT) har en motsatt vekst i forhold til IVT. SVT har fra 2007 til 2009 sendt ut over 60 prosent flere enn de har tatt inn. Dette er sannsynligvis fordi de har en spesielt god utvekslingsavtale med University of California, Berkeley og mange studenter ved SVT benytter seg av denne. Dette er blitt en typisk «pakkeløsning» der alt er klargjort på forhånd, veileder kan enkelt fortelle studenten om tilbudet og det er lett å sende mange dit. Det burde eksistert minst én slik god avtale ved hvert fakultet, helst flere.

Det humanistiske fakultet (HF) har en jevn strøm både ut og inn, med totalt 262 studenter som kom inn og 312 som dro ut mellom 2004 og 2009. Men tallene er relativt lave dersom man sammenligner med IVT, som hadde 1521 studenter inn og 577 studenter som dro på utveksling i samme periode.

Flere veiledere, takk

Det er noen som velger å kalle gode avtaler for «pakkeløsninger». Disse er det fordeler og ulemper med. Det kan være en ulempe hvis det blir slik at pakkeløsningene fører til at det blir enda vanskeligere å søke seg til et universitet NTNU ikke har noen avtale med. Men det kan også være positivt i den forstand at pakkeløsningene er lette å jobbe med, slik at veileder kan ta seg ekstra tid til de som vil til andre steder.

Den beste praktiske løsningen vil være at Internasjonal seksjon skal ha en database med en kontaktperson per institutt, minimum en per fakultet, som de kan henvise studentene til etter å ha hjulpet med alt det praktiske. Dette er ikke en ny tanke, Internasjonal seksjon beskrev i 2008 i sine studieadministrative prosjekter (SAP) at hvert institutt skal gi dem et navn på en veileder slik at de enkelt kan sende studentene dit de får den hjelpen de trenger. Dette arbeidet har stoppet opp, og nå er det på tide at det tas opp igjen for å få prosjektet fullført. Når databasen er fullstendig vil det bli lettere å oppdatere den i fremtiden.

Undertegnede kunne også ønsket seg at faglige veiledere ble med på Internasjonal seksjons informasjonsforedrag, som blir holdt omtrent en gang i semesteret. Da får studentene svar på mange flere spørsmål i samlet flokk, enn hvis kun Internasjonal seksjon holder foredraget alene.

Stort forbedringspotensiale

Det er sikkert mange flere faktorer som er avgjørende for hvorfor det er få studenter ved NTNU som drar på utveksling. Men undertegnede er av den oppfatning av at hvis NTNU fokuserer på å gjennomføre en bedre ordning for hvordan studenter som vil ut blir behandlet, kan forbedringene bli store. Flere institutter har ikke en eller flere dedikerte veiledere på dette området, og også på fakultetsnivå er det ofte ikke avklart. Det bør etableres stillingsbeskrivelser der veileder, enten det er en ansatt eller en student som har vært på utveksling selv, hjelper studenter som vil på utveksling.

Marianne Årvik

Student og styrerepresentant NTNU