Mangelfull historiebok

Tekst: Trond Gram, historiker og UD-medlem 1997-2000.

Å skrive historie er vanskelig. Mye skal med, men enda mer skal utelates. Det å prioritere er en historikers store utfordring. Den ferske historieboken om Under Duskens 100-årige historie makter på mange vis å gi et godt og, etter mitt skjønn, fyllestgjørende bilde av studentavisens mangslungne historie. Undertegnede reagerer likevel på det jeg vil si er en grov utelatelse, eller forglemmelse, fra redaktørens og forfatternes side – redaktørvalget i 1998.

Gjennom det meste av bladets historie ble redaktøren valgt av storsalen, ofte var det kamp om redaktørvervet, og det var gjerne flere kandidater til redaktørkrakken helt frem til 1980-tallet. Det var særlig i den politisk polariserte tiden på 1970-tallet at kampen om redaktørstillingen i Dusken var hard. Aktive duskere og samfundetfolk med bedre hukommelse og lengre tidshorisont enn undertegnede vil for eksempel huske 1977, da Tarjei Eck Hansen stilte for Sosialistisk front med krav om at Dusken måtte ta aktivt del i den politiske kampen på universitetet. Motkandidat Terje Bang fra Raud Front ønsket at Dusken skulle ta opp «Stoff som er viktig i høve til klassekampen nasjonalt og internasjonalt» - og tapte. I 1986 rullet høyrebølgen inn over Dusken, da konservative Asbjørn Bonvik avløste de venstreorienterte Tove Lie og Sigrid Gjellan, mye på grunn av misnøye fra gjengene på Samfundet.

Men så dabbet det av, kanskje i tråd med tidens ånd om en avpolitisering av samfunnet? Gjennom store deler av 90-tallet var tradisjonen at redaksjonens kandidat var den eneste som stilte til redaktørvalget i Storsalen. Ett brudd var det likevel. Det skjedde i 1998, da en ulmende misnøye blant museumsvokterne i Studentersamfundet fikk utslag i at det ble samling om en motkandidat. Dette var, etter det jeg har oversikt over, siste gang to kandidater stilte til redaktørvalg i Storsalen. Dette er ikke omtalt i historieboken, og er etter min mening en stor mangel ved behandlingen av tiden 1995 - 2000.

Også denne gangen skyldtes motkandidaten misnøye fra Samfundet rundt Under Duskens dekning av det som skjedde der. Det hadde i løpet av det siste året bygd seg opp en viss gjensidig frustrasjon mellom gjengene i Studentersamfundet, da særlig styret og klubbstyret, og Under Dusken. De daværende ansvarlige redaktører Noralv Pedersen og Lars Olav Fosse mente at kulturdekningen i Under Dusken i for stor grad hadde vært preget av det som skjedde på Studentersamfundet. Særlig Pedersen ønsket også å favne de mange andre kulturtilbudene for studentene i byen. Mange aktive på Samfundet opplevde det kulturelle mangfoldet i Under Duskens spalter som en nedprioritering av samfundetrelatert stoff.

I redaksjonen hadde journalist, og tidligere lederkandidat på Samfundet, Magnhild Sægrov kunngjort sitt kandidatur, med Frida Gullstad som kulturredaktør og undertegnede som nyhetsredaktør. Overraskelsen var derfor stor da Tor Øyre Norheim, med bakgrunn fra blant annet Uka, styret og serveringsgjengen, kunngjorde sitt kandidatur. Det var tilløp til krisestemning i UDs redaksjonslokaler da motkandidaten ble kjent - det var lenge siden man hadde vært nødt til å drive valgkamp.

Norheim skrev i sin søknad at han ønsket et mer synlig politisk standpunkt, som han håpet skulle lokke frem mer politisk engasjement blant leserne. Han ville ha en avis med skribenter som ikke var redd for å bruke store og krasse ord. Han ønsket også å vektlegge Samfundet mer i Under Duskens redaksjonelle miks, og avsluttet søknaden med: «Alt dette, krydret med litt rynking på nesen over hvordan jeg føler Under Dusken nå er, har ført meg til å søke dere om støtte til mitt valg om å søke, med håp om kanskje å bli deres valg.» Norheim hadde blant annet støtte fra Mediastud-styreleder Per Arne Brønstad, med en fortid som redaktør i Under Dusken og omstridt leder på Samfundet. Etter omfattende mobilisering, og et storsalsmøte som i hovedsak dreide seg om UDs tilknytning til Studentersamfundet, andel samfundet-saker og samarbeid med andre gjenger på huset, ble Magnhild Sægrov valgt med åtte stemmers overvekt - 92 mot 84 stemmer. I redaksjonen ble resultatet mottatt med lettelse, mange truet med å ta sine penner og stryke på dør om Norheim ble valgt.

Tidligere Dusken-redaktør Olaf Trygve Berglihn skrev i et leserinnlegg i vårsemesterets siste nummer, etter valget, at rundt 80 av stemmene som ble avgitt var fra medlemmer tilknyttet Under Dusken, Studentradio'n og Student TV. Det var med andre ord sannsynlig at støtten fra resten av de fremmøtte ikke gikk i den sittende redaksjonens kandidats favør. Berglihn avsluttet leserinnlegget med at kanskje burde redaktøren i fremtiden ansettes av et redaksjonsråd på faglig grunnlag. Muligens var dette den første spiren til den ordningen som inntrådte 10 år senere, med ansettelse av Dusken-redaktør? Det ville uansett fortjent omtale i det ellers så solide historieverket.