Med rett til å stryke

Tekst: Christoffer Vikebø Nesse, Leder Tekna Student NTNU/HIST

Debattredaktør i Under Dusken, Ingrid Skogholt, mener det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt at studenter bruker lengre tid enn normert studieprogresjon på å fullføre studiene. Det er nok riktig, men å frarøve studentene rettigheter og påtvinge dem plikter i håp om at flere skal gjennomføre studiet på normert tid er merkelig.

Skogholt savner en undersøkelse av de reelle konsekvensene dersom forslaget til ny studieforskrift blir vedtatt, jeg savner argumentasjon på hva de reelle fordelene ved forslaget er for NTNUs studenter.

Det hyppigst brukte argumentet for forslaget til ny studieforskrift er at det blir brukt i resten av universitets- og høyskolesektoren. Har NTNU dårligere gjennomføringsgrad enn resten av sektoren? Er NTNU i dag mindre samfunnsøkonomisk lønnsom enn resten av sektoren?

I følge Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport av høyere utdanning for 2015 fullfører rundt 40 prosent av studentene i Norge på normert tid. Den desidert største gruppen studenter på femårige integrerte mastergradsutdanninger er innenfor teknologi. Ifølge rapporten gjennomfører omkring 28 prosent av disse studentene på normert tid, mens 19 prosent av studentene faller fra studiene.

Rapporten skiller ikke på lærested. Etter forespørsel fra Forvaltningsorganet for sivilingeniørutdanningen (FUS) leverte derimot studieavdelingen ved NTNU i 2012 en analyse av studentene som har vært og er knyttet til de femårige sivilingeniørprogrammene, med spesielt fokus på frafall og gjennomstrømning.

Analysen sier at gjennomsnittlig fullføringstid er 11 semester. Deres erfaringer tilsier at de som fremdeles er aktive og har holdt på lenge, faktisk fullfører, selv om det kan ta tid. Da vil fullføringsgraden ligge på 73-75 prosent målt i forhold til førstegangsregistrerte studenter for de grupper som ble analysert.

Analysens konklusjon sier også at tiltak for å få flere til å fullføre bør prioriteres framfor tiltak for å øke farten for de som faktisk fullfører.

Det er mye man kan gjøre for å få opp gjennomføringsgraden uten å vedta en studieforskrift som flertallet av studentene ikke syntes kommer dem til gode. I forbindelse med lanseringen av tilstandsrapporten fra 2015 sa kunnskapsminister Røe Isaksen at vi må sikre at studentene får bedre oppfølging.

I den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret uttrykte bare 29 prosent av studentene at de var fornøyde med den individuelle oppfølgingen. Når det kommer til strukturelle endringer i universitets- og høyskolesektoren vedtok Tekna Student i februar at kvalitet i utdanningen skal være et mål og det grunnleggende premisset for hvilke løsninger som velges. Eventuelle innsparinger må komme studentene og studiekvaliteten til gode.

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU, sier at det er svært ressurskrevende å avvikle eksamen. Hun mener videre at når et ubegrenset antall forsøk gjelder, vil ikke studentene ha motivasjon til å melde at de trekker seg fra eksamen. I følge NTNUs karakterstatistikk har for eksempel 93 prosent møtt til ordinær eksamen i Matte 1, og 83 prosent møtt til påfølgende kontinuasjonseksamen de fem siste årene. Jeg stiller spørsmål til de store ekstrakostnadene her når eksamen likevel skal gjennomføres.

Kostnadene knyttet til studenter som ikke møter til eksamen er bare en dråpe i havet.

I følge NTNUs utredning om digital eksamen er det omlag 0,6 millioner NOK som er knyttet til de som ikke møter, av en totalutgift på 18 millioner norske kroner. 0.6 millioner norske kroner er 0,6 millioner norske kroner, men å påstå at studenter som ikke møter til eksamen er «svært ressurskrevende» som vi ofte hører er etter min mening å dra det litt langt.

Det er derimot andre ting med forslaget til ny studieforskrift som vil være ressurskrevende, både for NTNU og studentene. Det er foreslått å øke antall forsøk til å forbedre bestått eksamen fra en til to ganger, og kontinuasjonseksamen er foreslått åpnet for de som vil forbedre sin karakter.

Dersom kontinuasjonseksamen åpnes for alle vil det føre til et stort volum av kandidater som benytter seg av denne muligheten, hvilket vil gi inflasjon i gode karakterer og muligens en tredje eksamenstid der 35 000 NTNU-studenter finpusser på vitnemålet i stedet for å ha en sommerjobb som kan finansiere en allerede trang studentøkonomi.

Dette vil være svært ressurskrevende å gjennomføre, og lite hensiktsmessig.

Hovedargumentene mot forslaget til ny studieforskrift er ikke at det begrenser frivillig deltakelse, selv om det er et viktig poeng. Når Skogholt likevel nevner samfunnsøkonomisk lønnsomhet kan ikke verdien av studentfrivilligheten neglisjeres.

Dersom samfunnet som helhet er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster, eller den beregnede verdien av alle effektene ved et tiltak blir positivt, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. Studentersamfundet og UKA omsatte i 2013 for over 85 millioner norske kroner. Samlet var resultatet på nesten 10 millioner norske kroner. I tillegg blir titusenvis av timer arbeid lagt ned i frivillig innsats, som er en viktig grunn til at Trondheim gjør det best på Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT).