Mens vi venter på at Under Dusken sjekker fakta

Tekst: På vegne av ISFiT 2015: Merete Haddal Bjåstad, Terje Grytbakk Wold og Hallgjerd Gullaksen Strømsvåg, mellomledere

ISFiT-kommentaren i Under Dusken 10. mars inneholder noen gode poeng om hvilke målgrupper festivalen prioriterer og bookinger til kulturprogrammet. Dessverre har også denne saken om ISFiT mange faktafeil, og vi sitter igjen med følelsen av et ønske om kritikk for kritikkens skyld.

Studentenes Fredspris ≠ ISFiT

At fred er blodig alvor er vi helt enige i, men ISFiT har aldri uttalt å være en «fredsfestival». På isfit.org står definisjonen klart: ISFiT er ”en internasjonal studentfestival med et tema av internasjonal sosial og politisk karakter”. Det er også feil at Studentenes Fredspris deles ut av ISFiT, den deles ut under ISFiT. Prisen kom som et initiativ fra ISFiT i 1999, men det er en uavhengig komité som avgjør hvem som vinner.

Fredsprisseremonien

Fredprisseremonien ble også i år avholdt i Olavshallen, av flere hensyn. Både fordi den formelle rammen er bedre egnet der, og fordi kapasiteten er større enn i Storsalen. At deltakere og frivillige i ISFiT får automatisk plass på arrangementet henger nok sammen med at prisen deles ut under ISFiT. Dette kan være med å svekke legitimiteten til prisen, og er noe å vurdere i 2017. Men at prisen blir delt ut med 450 internasjonale studenter til stede, gir utvilsomt prisen en enorm tyngde. Også andre frivillige organisasjoner fra Trondheim og ellers i landet får invitasjoner til seremonien, som også blir streamet. Vinneren reiser også rundt til de største studentbyene i landet.

Møtet med Dalai Lama

Dalai Lama-møtet var på Clarion Brattøra, ikke Scandic Lerkendal. ISFiT ønsket selvsagt å se han i Storsalen igjen, men den ble ikke sikkerhetsgodkjent. Fordelingen av sitteplasser kunne blitt gjort mer demokratisk, men vi valgte å prioritere ISFiTs frivillige og deltakere i første rekke. Dette burde vi ha opplyst om i forbindelse med billettsalget. På den andre siden ville ikke 1000 eksterne studenter blitt inkludert i møtet om det hadde blitt holdt i Storsalen.

Ingen saker om ISFiT Parliament

Et eksempel på inkludering av trondheimsstudenter er ISFiT Parliament. Her kunne 200 norske studenter delta med ISFiT-deltakerne, for å stemme fram en resolusjon om hvordan bekjempe korrupsjon. Kvoten med norske studenter ble ikke fylt opp, til tross for iherdig blesting på byens campuser. De 70 plassene som ble fylt var riktignok av engasjerte folk som var fornøyde med opplevelsen.

Under Dusken valgte verken å skrive om muligheten for Trondheims studenter til å delta, eller å dekke ISFiT Parliament. UD mangler dermed fakta og ender opp med å fremstille et ensidig bilde av ISFiT som motvillige til å inkludere trondheimsstudenter i sitt tematiske arbeid.

Inkludering av studenter utenfor NTNU

Kritikken går også på vår inkludering av andre institusjoner. Hva vet egentlig Under Dusken om dette? Vi har distribuert vårt festivalprogram på alle byens campuser. I rekrutteringen har vi stått på stand både på HiST og DMMH for å inkludere frivillige derfra, og i større og mindre stillinger satt det frivillige fra BI og HiST. Ved presidentvalget til 2015 var en av kandidatene fra HiST, og nå til 2017 en fra BI. Hvor mange frivillige har Under Dusken selv fra BI, DMMH og HiST?

Utenlandske bookinger er risiskofylt

Inkludering var også tema i Dusken-kommentaren om ISFiTs «smale og forutsigbare kulturprogram” i januar. Også denne basert på faktafeil. ISFiT har aldri prøvd å være “lillebroren” til UKA, men ønsker et kulturprogram for å i større grad inkludere trondheimsstudenter. Som en internasjonal festival burde vi ideelt sett trukket internasjonale artister og world music , men våre vedtekter sier at budsjettet skal gå i null, uten under- eller overskudd. Utenlandske bookinger blir da for stor risiko.

Deltakerne har et bredt kulturtilbud

En løsning her er å søke kulturelle tilskudd, noe som selvsagt kan vurderes til neste festival, men som er tidkrevende og uforutsigbart. Alternativet blir å ha færre arrangement på Huset under ISFiT, noe som ikke tjener noen av oss. Vi tør også å hevde at til tross for et delvis norsk program, har også deltakerne et bredt tilbud, for eksempel debattmøtene med innledere fra hele verden, gratiskonsertene på Knaus, og to av våre mest suksessrike event – Jam Session og World of Culture - der deltakerne selv fikk delta som artister og DJ.

Lite nyansert kritikk av Dalai Lama

At Dalai Lama ikke er korrupsjonsekspert, forstår vi i også. Han var invitert til ISFiT til å snakke om korrupsjonsbekjempelse fra sin vinkel, som er menneskelig enhet, dialog og tro på moralske prinsipp. Særlig det siste er vesentlig med tanke på korrupsjon. Dalai Lama er likevel ikke helt ukontroversiell, og vår omtalelse av han som “tidenes forbilde”, var nok lite nyansert.

Samtidig er Under Dusken-saken om at “Dalai Lama tilhører herskeklassen” heller ikke nyansert. Her kommenterer Arnulf Kolstad, som nektes akademisk tilknytning til NTNU og som selv har publisert på Marxist Forlag, om forholdet mellom Kina og Tibet tilbake til 40-tallet. Psykologiprofessoren blir her brukt som historisk ekspert. Historien mellom Tibet og Kina er ikke uten kritikk av begge parter, men vi mener like fullt at Dalai Lama sine verdier er til inspirasjon. Forøvrig er det ikke mange lederfigurer man kan invitere til ISFiT om kravet er et plettfritt rulleblad.

Forakt for idealisme?

I sakene om Dalai Lama og kulturprogrammet, føles det litt som at Under Dusken ønsker å “ta” ISFiT. Det samme kan delvis sies om intervjuet med president Marius Jones, “Homo Idealisticus”, som bærer preg av krampaktig hån av hans idealisme. Sitatene “ISFiT her og ISFiT der, like pinlig artikulert som en Nato-sjef fra Oslo vest. Det er en monolog om å skape noe som er større enn seg selv, om festivalens glade budskap» og “Kaffen er kald. Den idealistiske driven, som han selv kaller det, har satt inn femtegiret”, underbygger det.

Kommentaren 10. mars antyder også dette når de heller enn “evige workshops om hva som bør gjøres”, setter flere konkrete resolusjoner i Storsalen opp som løsningen på å delta i den demokratiske diskursen og å sette dagsorden. Om ISFiT utelukkende skulle vedtatt resolusjoner i Storsalen, hadde i hvert fall ikke verden blitt større enn Trondheim, og ISFiT en internasjonal studentfestival.

Vi sitter av og til igjen med spørsmålet om det er noe grunnleggende ved ISFiT som irriterer Under Dusken? Er det en forakt for idealisme?

I så fall tar vi gjerne diskusjonen om det. Vi i ISFiT 2015 takker ellers for oss, og ønsker nyvalgt president Kristine Bjartnes lykke til i 2017. Vi håper hun og festivalen får velbegrunnet, direkte og gjennomtenkt kritikk som bygger på fakta. Det tjener både ISFiT og Under Dusken på.