Mer demokrati og åpenhet i Studenttinget

Tekst: Eivind Rindal og Henrik Stamnes Dahl, representanter i Studenttinget

Studenttinget (STi) har en viktig funksjon på NTNU: Å forvalte studentenes stemme i møte med interne og eksterne beslutningstagere. For å kunne gjøre dette er det viktig med tillit og troverdighet. Det har de siste ukene vært en debatt rundt prosessen som ledet frem til at nestleder Mats Andreassen i høst trakk seg. Denne saken kan neppe sies på kort sikt å ha økt renomméet og tilliten til «studentenes stemme». De langsiktige virkningene er derimot ikke entydige. På møtet i STi torsdag 30. oktober gjorde ledelsen det klart at de ikke hadde handlet optimalt og at de skulle ønske at ting var gjort på en annen måte. Det gode spørsmålet er selvsagt hvordan ting burde blitt løst. Det er her viktig å presisere at selve konflikten som lå bak prosessen ikke ble drøftet, derimot drøftet STi ledelsens behandling av saken og de manglende rutinene.

Studentpolitikken kan sikkert virke som en farse for noen, men erfaringen etter flere år i studentdemokratiet viser at det faktisk har makt nok til å påvirke. Hvor mye avhenger i stor grad av hvem som sitter i nøkkelposisjonene og om de «menige» representantene faktisk har en konstruktiv, reflektert og kritisk holdning til både politiske og organisatoriske saker.

Tillit er ikke en blankofullmakt. Alle i ledelsen sitter på tilliten fra et flertall blant studenttingsrepresentantene. Derfor burde også spørsmål om fratredelse grunngis blant annet i alvorlige brudd på stillingsinstruks, en instruks som vedtas og revideres av medlemmene i STi. Ledelsen kan selvsagt, og bør i noe grad ha en selvjustis på om de følger instruksene og vedtak i STi. Men om spørsmålet er så alvorlig at det kan være grunnlag for mistillit, så er dette noe som ikke ligger på enkelte i ledelsen eller ledelsen som et kollegium, dette er et spørsmål som bør bli drøftet med STi. Spørsmål om andre, og kanskje mer alvorlige forhold, bør ikke skjules under en streng tolkning av taushetsplikt og uformelle arenaer hvor det ikke finnes mulighet for å etterprøve prosessene.

På torsdag ytret mange av representantene i STi at de ikke følte seg komfortable med å ta stilling til spørsmålet om etterlønn til Mats. Mange framsatte argumenter som lett også kunne leses som et ønske om å slippe å ta stilling. Dessverre, kanskje, er dette også en del av å være politisk engasjert. Selv om en kan delegere oppgaver, kan en aldri delegere ansvar. Når den som har fått tillit til å løse en oppgave ikke gjør det, så ligger det endelige ansvaret hos de som delegerte oppgaven. Et demokratisk ansvar – om ikke nødvendigvis juridisk.

For å hindre at slike saker skal kunne komme ut av kontroll er det viktig at STi tar en grundig prosess på egne vedtekter, prosedyrer og instrukser. Man kan også tenke seg et styrket mandat til Kontrollkomiteen (KK), som i fremtiden kanskje bør få en mer aktiv rolle i STi. Dette er sikkerhetsnettet som trengs om noe skulle skje. Det viktigeste som kan gjøres er likevel ikke noe som STi kan vedta… I disse dager velges et nytt STi, la oss håpe at de ønsker å sette seg som motto «mer demokrati og åpenhet» og at dere 20 000 som skal velge 25 gjør en grundig jobb. Litt frekt kan en si at man ikke får bedre politikere enn man fortjener - mange steder i verden er nok dette ikke sant - la oss håpe NTNU også er et unntak.