Nei til terrorstempling

Tekst: Marius Jones, president for ISFiT 2015

Frp og Høyre ønsker å utvide Norges terrorliste slik at vi er samstemte med EU, som innebærer en utvidelse av vår liste. EUs liste inneholder organisasjoner som palestinske Hamas, kurdiske PKK og FARC fra Colombia. Dette er organisasjoner som Norge tidligere har meklet med. Å utvide Norges terrorliste kan true Norges rolle som fredsmekler i konflikter.

Jeg gjør ikke et forsøk på å verken støtte opp under, eller legitimere angrep på uskyldige mennesker, eller støtte organisasjoner som ligger under EUs terrorliste. Det er to grunner til at jeg er imot endringer i listen. Den første handler om vanskeligheten med å definere terrorisme. Den andre grunnen er at det å stemple organisasjoner som terrorister er lite produktivt, og kan bidra til mer vold.

En spade for en spade?

Definisjonen på terrorisme som brukes av PST i dag, og som finnes i sikkerhetsloven er:
«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»

Det er ingen enighet internasjonalt om hva som defineres som terrorisme. Det definisjonene har til felles er at de ofte er vage nok til å kunne brukes om de fleste voldshandlinger som har politiske, religiøse eller ideologiske formål. Når Åse Michaelsen fra Frp uttaler at vi må «kalle en spade for en spade» og utvide vår terrorliste, vitner dette om et veldig lite reflektert syn på begrepet, og hun skal vite at både Norge, FN, EU og USA har ulike definisjoner av hva denne spaden er.

I konfliktene der organisasjoner som Hamas og PKK er involvert i, brukes det vold fra begge av konfliktens sider. Volden kommer fra både de sidene som nå kan havne på vår terrorliste, og fra sidene vi ønsker å fortsette å ha en dialog med. I kamper mellom Palestina og Israel bruker Hamas raketter som skytes vilkårlig inn i Israel, mens Israel bruker bombefly og arrestasjoner av barn. I begge tilfellene går volden ut over sivile, den brukes for å oppnå politiske mål, og den bryter ofte med internasjonal lov for krigføring. I konflikten mellom PKK og Tyrkia har også begge sider ifølge Amnesty International brukt vold som strider imot internasjonal lov, som tortur, og overlagte drap av uskyldige.

Hvem som da defineres som terrorist har da ofte lite å gjøre med vår definisjonen å gjøre. Vi ender opp med at hver side definerer den andre som terrorist, og derfor som en irrasjonell fanatiker som er uegnet for samtale og som ikke kan forstås. Da blir bruk av mer vold heller første en siste utvei. At Norge utvider sin liste er derfor å ta side i disse konfliktene på en lite konstruktiv måte. Det vil ikke bidra til å senke terrortrusselen mot Norge, men vil gå utover vår rolle som potensiell fredsmekler.

Lite konstruktivt

Å stemple organisasjoner og personer som terrorister innebærer at vi regner dem som uegnede til å ha samtaler med, og stempler deres meninger som illegitime. Denne typen demonisering av fienden er ikke et nytt fenomen, og har vært flittig brukt for å legitimere brutal vold, og for å unngå dialog. Å la være å stemple noen som terrorist eller å gå i dialog med de vi er uenige med, betyr ikke at vi skal akseptere voldshandlinger, eller samarbeide med aktører som benytter seg av uakseptable metoder. Dialog krever ikke samarbeid, men samarbeid forutsetter dialog. Nobelprisvinner Desmond Tutu har sagt at hvis en vil oppnå fred må en snakke med sine fiender, ikke sine venner. Utfall av konflikter og fredsprosesser på steder som Afghanistan og Sri Lanka har gitt ham rett. Hvis forhandlinger skal føre frem, må alle partene som spiller en rolle i konflikten involveres i samtaler.

Å kaste bort en sjanse

Norge har mulighet til å involvere oss konstruktivt i fred- og forsoningsprosesser, fordi vi er et lite og selvstendig land. Utvidelsen av terrorlisten vil svekke Norges rolle som fredsskaper.

Marius Jones,

President, ISFiT 2015