Om å skyte spurv med kanon

Tekst: Øyvind Bentås, Håvard Bertelsen, Hans Jacob Sandberg og Synøve Almås

Twitterkommentarer fra ledervalget 2015, der Øyvind Bentås ble valgt som leder, nederst i saken.

I sin kronikk maler Jarle Møller et bilde av en forvirret, opphisset, saboterende og lite konstruktiv ledelse i Studentersamfundet. Med denne utbasuneringen drar han den pågående debatten i en retning som passer inn i det britiske parlamentet, der det også går hardt for seg. Ved et tilfelle sa statsminister David Cameron følgende til skyggefinansminister Ed Balls «Det behøver ikke være juletider for at du skal merke at du har med en kalkun å gjøre».

Sentralt i kalkunens atferd står forvirring. Studentpolitikerne i Trondheim har vært sammenlignet med ulike fjærkre før, men vi trenger ikke gå nærmere inn på det nå. Vi ønsker bare å understreke at Studentersamfundet ikke har en forvirret ledelse. Med vår kritikk ønsket vi å diskutere selve valgordningen og innsatsen til de studentvalgte heller enn å konkurrere om hvem som har flest avgitte stemmer ved valg.

Formålet vårt er ikke å kreve at så mange som mulig møter opp i egen person, vi forstår at oppmøtet ved valget er irrelevant for valgets gjennomføring. Lav oppslutning sliter også vi med. Det er synd at Møller velger å skyve ansvaret vekk ved å peke på Samfundets egne utfordringer ved valg fremfor å se på innholdet i kritikken. Vår argumentasjon blir av flere møtt med det samme svaret: Alle studenter har mulighet til å melde opp saker til Velferdstinget.

Dette er selvsagt riktig. Samtidig er det verken i vårt mandat som medlemmer i Styret ved Studentersamfundet, eller i vår interesse som privatpersoner å utvikle disse sakspapirene. Velferdstinget har selv flere folk som får betalt for å gjøre nettopp denne jobben.

Det er ikke vi som står på utsiden og kikker inn som bør starte det nødvendige reformarbeidet for å gjøre studentpolitikken mer relevant. Arbeidet bør påbegynnes av de som sitter på innsiden.

Anne Helene Bakke skriver veldig godt om utfordringene i studentdemokratiet i sitt innlegg på Dusken.no 24. februar. Bakkes innlegg er det eneste til nå som til en viss grad klarer å imøtekomme, og også svare på det vi etterlyser. Hun viser også en ydmyk holdning, og for det skal hun ha skryt. Det er likevel påfallende at det tilsynelatende kun er et fåtall som tar inn over seg kritikken vi kommer med. Vårt innlegg er fortsatt det som har engasjert mest i det siste vedrørende studentdemokratiet, og det på tross av viktige valg og store saker som fusjon og nedleggelse av kjellerne på Moholt.

Da vi ble spurt om å avholde valg til konsernstyret i Sit på Samfundet, takket vi ja med stor entusiasme. Vi ønsket å bidra til at Velferdstinget fikk mer oppmerksomhet rundt sitt valg og gjennomsiktighet i sitt arbeid for studentenes velferd. For alle parter så vi på dette som noe positivt. Møllers påstand om at vi har sabotert for studentpolitikerne er utakknemlig og trangsynt. Når vi nå blir beskyldt for å ha mobbet deltakerne under valget, viser det bare at det var to forskjellige kulturer som kræsjet i Storsalen.

Studentersamfundet ønsket å by Velferdstinget på engasjementet som finnes her under valg. I fravær av engasjement fra Under Duskens utskremte Spitpost valgte vi å selv bidra med skråblikket vi mener er viktig for å skape liv og interesse for valg. Å ta våre tweets ut av kontekst, for så å påstå at det er bitter harselas og mobbing virker derfor hårsårt. Skal man sitte i verv med makt, må man tåle at det fleipes med makta.

Styret gjennom leder i Studentersamfundet er valgt av sine medlemmer til å utforme den politiske profilen til Samfundet. Det er vår naturlige oppgave å være i opposisjon til et system vi opplever at ikke fungerer som tiltenkt. Herunder faller studentdemokratiet.

Vi forstår at det er tøft å få såpass mye kritikk i offentligheten. Vi har muligens truffet en nerve siden responsen har vært så sterk. Slik debatten nå har utviklet seg innser vi at vi kanskje burde ha spart mer av kritikken til bakrommet, men vår intensjon var aldri å skyte spurv med kanon.