Pulverisert debatt

Det flommer over av narkotika i alle kanaler. Både i HBO-serien The Wire , NRK-dokumentaren I slangens paradis og Margaret Olins spillefilm Engelen har ulike sider av industrien og debatten blitt belyst. Morgenbladet og det konservative tidsskriftet Minerva har i høst hatt hver sin debatt om temaet.

Da sosiologiprofessor Willy Pedersen tok til orde for en ny legaliseringsdebatt av cannabis i Morgenbladet, fikk han tilsvar fra leder i Stortingets justiskomité, Per Sandberg:

«Skulle vi legalisere mord også, fordi det er så mange av dem?»

De spede forsøkene som blir gjort på å starte en debatt, preges av at folk flest ikke ser forbi det moralske aspektet, og dermed ønsker å forby det farlige.

Rammer de svake

Bruk, kjøp og salg av narkotika har blitt straffet siden 1970. Markedet har ekspandert, og flere brukergrupper har kommet til. Hvor mye penger koster kampen mot narkotika? 44 milliarder dollar årlig i USA alene, estimerer seniorøkonom Jeffrey Miron ved Harvard. Til sammenligning er også alkohol et rusmiddel som gjør stor skade på mennesker og samfunnet, men disse skadene betales delvis tilbake i form av skatter og avgifter. Et legalisert marked kan beskatte både produkt og profitt. I California har myndighetene brukt samme medisin på narkotikaindustrien, med slagordet: «Legalize and tax'em!»

The Economist skrev tidligere i år om presidenter fra tre latinamerikanske land, som ga narkotikaforbudet skylden for vold, korrupsjon og undertrykking av demokrati i verdensdelen. Fattige bønder rammes langt hardere enn distributørene. I Norge er det først og fremst «legemiddelassistert rehabilitering», i form av metadon, som har vært skrittet på veien mot ny tenkning i ruspolitikken. Det er såpass vanskelig å gå fram med alternative forskningsfunn på dette området i Norge at Sirus ble truet med budsjettkutt på nittitallet da de uttalte et ønske om forskning på alternative reguleringstrategier. Lite har skjedd siden den gang. Men er det håp om en holdningsendring i politikken?

Den minst dårlige løsningen

Det kan virke som om jakten på individet er viktigere enn jakten på varen, når man observerer motstanden som møter Pedersen og andre som går i bresjen for en legaliseringsdebatt.

Grunnen for forbud er enkel å forstå. Samfunnet vil forby for å beskytte oss mot det som er farlige. Spørsmålet blir om forbudet fungerer godt nok, når den illegale omsetningen blir bensin på bålet til en illegal økonomi som brødfør en rekke organiserte, kriminelle miljøer. Skal samfunnsnormene gå foran kostnadene, både når det gjelder penger og menneskeverd?

Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg leder et nyopprettet utvalg som skal se nærmere på hvordan staten kan hjelpe de tyngste rusmisbrukerne, og han har stilt seg åpen til blant annet å se på en liberalisering av cannabislovgivningen.

Legalisering er et steg på veien mot en mer human narkotikapolitikk, ikke bare for å bedre livskvaliteten til rusmisbrukere, men også for å få fatt på den omfattende industrien bak. I dag koster krigen mot narkotika mer enn den smaker, og det er lett å nikke når man hører stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksens utspill:

«Dersom nulltoleranse mot narkotika gir som utslag at livet for narkomane blir verre, er det synd og skam.»

Hanne Brønmo er nyhetsredaktør i Under Dusken.