Quak må skjerpe seg

Tekst: Øyvind Arend Hallvig Bentås, Leder for Studentersamfundet i Trondhjem

Fra dagen jeg startet på det som da var høgskolen forstod jeg at både studentfrivillighet og Studentersamfundet var noe som man helst ikke skulle involvere seg i. Forskjellen mellom daværende NTNU og HiST var som natt og dag. I mine år på Gløshaugen opplevde jeg det rakt motsatte. Campus var fylt av liv og tilbud til studentene basert på frivillighet. Jeg opplevde også en velvilje fra forelesere og studentassistenter når ting ble litt for hektisk til å overholde alle frister.

Les også: – Må samfundetlederen skjerpe seg?

Det faglige inntrykket av høgskolen var svært bra, men mottakelsen vi fikk gjennom fadderordningen Quak imponerte lite. Opplegget minnet veldig om en freemiumordning der man måtte kjøpe seg inn for å få delta på aktivitetene. Fadderordningen la heller ikke opp til noe annen langsiktig aktivitet å fylle fritiden med ved siden av studiene. Her skulle det være fest og moro i 14 dager, og så skulle du stå på egne bein. Informasjon om for eksempel linjeforeninger eller andre studentdrevne aktiviteter var byttet ut med omfattende reklame for de mange kommersielle aktørene som selvfølgelig ønsker seg studentene som kunder.

Les også: To studentforeninger snur ryggen til Quak.

Resultatet av fokuset på kortvarig fest i fadderperioden framfor å legge til rette for langsiktig aktivitet gjør at mange av linjeforeningene fra den tidligere høgskolen står veldig svakt i forhold til sine kolleger fra tidligere NTNU. I fusjonsplatformen til universitetet, og i samarbeidet Nordens beste studieby slås det fast at studentfrivilligheten i Trondheim skal ha gode vilkår for å kunne vokse.

Måten Quak har gjennomført sine fadderperioder på de siste årene har vært negativ for bredden til studentfrivilligheten i byen, og samtidig frarøvet studentene muligheten til å få seg et verv eller en sosial krets som passer dem. Jeg vil våge å påstå at det har vært direkte destruktivt for mijøet. NTNU kan ikke være bekjent av en fadderordning som aktivt motarbeider frivillighetskulturen som gjør Trondheim til den fantastiske studiebyen den er.

Skal man klare å raskest mulig viske ut skillet mellom de institusjonene som var, må flere av aktørene som i dag har sitt fadderopplegg gjennom Quak trekke seg ut så fort som mulig. NTNU må stille med midler slik at linje- og studentforeningene får vist hva de kan tilby sine studenter. På sikt vil kanskje også alle NTNUs campus være like fulle av liv og engasjement. Det fortjener studentene.

Les denne og flere saker i nyeste utgave av Under Dusken, i hyllene i morgen.