Selvstyre i Vest-Sahara

Tekst: Johannes Bjartnes, Internasjonalt ansvarlig, Studenttinget NTNU

Norske studenter har i mange år vist solidaritet med det Vest-Saharaiske folk. Denne uka viser studenter fra NTNU sin støtte til saharawiene gjennom å reise til Vest-Sahara, og aksjonere for deres rettigheter. Nå er det på tide at europeiske myndigheter stiller seg på folkerettens, menneskerettighetenes og saharawienes side.

I 1991 avgjorde FNs sikkerhetsråd at det skulle avholdes en folkeavstemning vedrørende VestSaharas uavhengighet fra Marokko. Siden da har FNoperasjonen Minurso vært til stede, og akkurat nå er det utplassert 219 millitært og 241 sivilt FN-personell i landet. Minursos mandat er blant annet å organisere en rettferdig og korrekt folkeavstemning. Selv om flere mener det kan påvises menneskerettighetsbrudd gir ikke Sikkerhetsrådet Minurso mandat til å overvåke og rapportere om hvordan tilstanden for menneskerettigheter er i Vest-Sahara. I over 25 år har FN-styrker vært utplassert med et tydelig mandat om å forberede landet på en folkeavstemning. Vi kan ikke vente lenger på denne folkeavstemningen.

Les også: I håp om å gi saharawiene en stemme i kampen om folkeavstemning, satte Julie Wood seg på bussen i retning Afrikas siste koloni.

Studenttinget ved NTNU vedtok i 2002 en resolusjon som klart gir uttrykk for støtte til saharawiene, og som krever at folkeavstemningen avholdes. Med Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, SAIH, i spissen reiste i fjor flere norske studenter til Vest-Sahara under kampanjen #RefereundumNow. Den kampanjene klarte å samle samtlige ungdomspartier i kravet om at det skal avholdes folkeavstemning. Det store politiske engasjementet rundt Vest-Sahara i Norge bidrar til å øke engasjementet og viljen andre steder i Europa.

Rett før jul avsa EU-domstolen en dom som kan bli avgjørende for EUs forhold til Vest-Sahara. Den omhandlet hvorvidt Vest-Sahara, og produkter fra Vest-Sahara skal være en del av handelsavtalen mellom Marokko og EU. Domstolen tok en meget viktig avgjørelse som tvinger EU til å samle seg i sitt syn på Vest-Sahara. Det kan oppsummeres i to punkter: 1) EU og Marokkos handelsavtale omfatter ikke VestSahara og 2) Polisario (Folkefronten for frigjøring av Vest-Sahara) er en rettmessig representant for det vestsahariske folk.

Dette tvinger EU-landene til å bli enige om en politikk angående Vest-Sahara, og politikken bør være i tråd med den ferske dommen. Frankrike har nære bånd til Marokko, og ønsker en politikk mest mulig i tråd med deres ønsker. Sverige står i det motsatte hjørnet sammen med Nederland og Storbritannia. Dette bringer oss tilbake til hvorfor folkeavstemningen uteblir. Frankrike har vetorett i FNs sikkerhetsråd, og blokkerer dermed alle forslag om å la Minurso overvåke menneskerettighetene i Vest-Sahara. Det gir Marokko rom til å gjøre nærmest som de vil med å slite ut befolkningen i Vest-Sahara, og på den måten utsette folkeavstemningen helt til befolkningen ikke lenger orker å stå imot.

Det er derfor helt avgjørende at Norge, Sverige og andre land presser på for at Europa skal samle seg bak en politikk som tar hensyn til det saharawiske folket, og som ikke lar Frankrike hindre observasjoner av menneskerettighetsbrudd. I disse Trumpske tider er det helt avgjørende at flere og ikke færre land opptrer med folkeretten og menneskerettighetene i minne. Dette bør kunne forventes av Den europeiske union.

Johannes Bjartnes har tidligere hatt verv i Studentmediene i Trondheim.