Skolepenger kan heve kvaliteten
MENINGSINNLEGG: Skolepenger er forenlig med «lik rett til utdanning», mener Mats Kirkebirkeland.
«Lik rett til utdanning» er et viktig og tverrpolitisk prinsipp for utdannelse i Norge. Litt forenklet betyr det at sosial bakgrunn ikke skal være avgjørende for om du kan få ta utdanning i Norge. Mange likestiller dette prinsippet direkte med «gratisprinsippet», som sier at all utdannelse skal være gratis å benytte seg av. Men så lenge det høyere prinsippet «lik rett og mulighet» er ivaretatt, kan man da tillate at «gratisprinsippet» brytes?
Alle studenter betaler i dag sine egne levekostnader under studietiden, enten det er gjennom lån fra Lånekassen, en deltidsjobb eller oppsparte penger. Lånet fra Lånekassen innehar ikke en 100 prosent stipendandel. Det har aldri blitt lagt opp til at det skal være gratis å studere. Kan man si at «gratisprinsippet» allerede er brutt, hvis man inkluderer levekostnader? Jeg vil påstå at å innføre en lav studieavgift finansiert med lån fra Lånekassen ikke er å bryte prinsippet om «lik rett til utdanning».
En slik Lånekassefinansiert studieavgift er ikke det samme som dagens skolepenger ved private utdanningsinstitusjoner, som er ment å finansiere alle kostnader ved et studium. I lys av den pågående debatten om struktur og finansering høyere utdannelse i Norge kan en slik studieavgift ha en del positive effekter som det er verdt se nærmere på.
Vi har i dag et frafall innen høyere utdannelse på 40 prosent og studentene har lav og synkende studieprogresjon. Dette er sløsing av arbeidsressurser for samfunnet, men ikke minst så er det en sløsing med studentenes tid. En studieavgift kan ha preventive effekter ved at studenter som ikke er 100 prosent motiverte for å starte på et studium utsetter sin beslutning, heller en at studenter på grunn av lav motivasjon går flere semestre på et studium, med dårlig progresjon.
En studieavgift kan også gi studentene mer makt for å forbedre krav om kvalitet og oppfølging opp mot utdanningsinstitusjonen. I dag overføres alle midler som følger studenten fra staten til utdanningsinstitusjonen. Noen av disse midlene bør i større grad gå via studenten som kan øke engasjementet rundt studiekvalitet og gi studentene et reelt maktmiddel mot utdanningsinstitusjoner som ikke leverer god nok kvalitet.
En studieavgift vil også bringe inn flere penger til UH-sektoren. 10 000 kroner per semester fra 200 000 studenter i Norge tilsvarer fire milliarder kroner i året. Disse midlene kan brukes til å gi bedre læringsmiljø og heve kvaliteten. Det vil for eksempel være mer enn nok til å realisere NSO sine krav om «heltidsstudenten» på 1.5G i studiestøtte og 3 000 studentboliger i året.
Høyere utdannelse i Norge gir høy individuell nytte i form av både bedre lønn og livskvalitet. Den individuelle nytten er fortsatt større enn samfunnets nytte, selv med et progressivt skattesystem. Man kan derfor rettferdiggjøre en studieavgift ved at man betaler litt ekstra for denne økte nytten. Så lenge studieavgiften finansieres av Lånekassen, og tilbakebetales ved endt utdannelsen vil den heller ikke bryte prinsippet om «lik rett til utdanning». Verdt å se nærmere på?
