Snackshylleblues

FEITE PER HADDE VÆRT PÅ BUTIKKEN. Lurt på hva han skulle spise til lunsj. Skulle han gå for den sunne linje, eller kose seg med fleskeost i fonduegryta? Per hadde valgt den sunne linje. Etter årevis av anbefalinger fra legen. Og instagram. Valget landet på vaniljekesam med rørte bær.
«Pjuh», tenkte Per da han trasket forbi snackshyllene uten å røre så mye som en baconsvorpakke.

FEITE PER HADDE ENDELIG betalt for seg i kassa. Så godt det var å komme seg ut av butikken på fem minutter. Ingen store kurver fulle av snacks, sjokkis og friterte peanøttsmørboller dyppet i sirup.
«Vaniljekesam og rørte bær». Det klang herlig i Pers digre hode. Endelig skulle han mingle seg inn i verdenen til kostholdseksperter og bloggbabes. Blid og fornøyd vendte han nesen hjemover med en liten pose bestående av de små, sunne kaloriene. Han ville komme seg raskt hjem og være sunn. Føle antioksidantene detoksifisere basillene og gjærsoppen som etter årevis med sukker og konserveringsmidler hadde tatt bolig i Pers vel så korpulente kropp. Han løp oppover helvettesbakkene til svetten rant og pusten brøt Pers aldri så lille lydmur.

«JEG SKAL HJEM - NÅ!» Per løp videre over veien, overrasket over følelsen av sin egen puls. Lykkelig var han, men desverre uvitende om at den sykkelglade naboen hans hadde tatt hjelmen fatt og kastet seg på sykkelsetet akkurat idet Per svingte inn oppkjørselen til nabolaget. SKVIIIIS. Syklisten bråbremset foran fallende fleske-Per. Hjulet hadde truffet posen med kesam og bær: En sprut kesam traff feite Per i øyet. Han skulle uttrykke et stort «aai», men idet han åpnet munnen fløy et flott, stort, umodnet jordbær ned i halsen hans. Og satte seg der.

FEITE PER BLE KVALT av sunnheten. Hans første helsemessig rette valg på mange år. Valgets kvaler endte i renskjæret fiasko. Hadde han valgt den feite fondueosten ville uhellet aldri endt i slik en tragedie. Syklisten hadde stått ved hans side med hjelmen i hånden til sykebilen hadde ankommet, men ingenting kunne redde Pers oksygentap og altfor tette blodårer.
«Det ville bli for tungt» hadde sykepleieren sagt. Med den blomsterdekorerte hjelmen i hånden, forbauset og sjokkert over ulykken som nettopp hadde funnet sted, gikk det et lys opp for den tightskledde mannen idet han så den svette, fleskete mannen bli båret inn i den spesialbestilte store bilen.
«Å vinne over livet, om det så tar det fra deg. Beundringsverdig. Svett, lykkelig og pulserende vil jammen jeg også dø» tenkte han stille. Samme dag fikk kona blomster av sin sykkelentusiastiske mann. Mannen hun ikke hadde fått så mye som en klem av på tjue år.