
- Storsalens rolle er blitt sterkere
Etter at Gabriel fremmet Styrets nå nedstemte resolusjonsforslag under Samfundsmøtet på lørdag, ble det åpnet for innspill fra talerstolen. Forslaget ble slaktet. Ikke for sitt tema, og ikke for vårt initiativ, men for dets svakhet. Det er det beste som kunne skjedd.
Tekst: Miriam Nesbø, på vegne av styret for Studentersamfundet i Trondheim
Da vi jobbet fram vårt første resolusjonsforslag var vi usikre på hvor politisk spesifikk Storsalen ønsket å være. Hvor skulle vi legge linja for studentenes stemme? Bekymringen var at vi ville bli for partipolitiske ved å bli for bastante. Gjennom denne bekymringa gjorde vi det motsatte av det vi ønsket, og gikk i fella som Erland Årstøl beskriver i sin kommentar. «Styret kan ikke imitere partipolitikerne. Å tilpasse budskapet for at så mange som overhodet mulig skal være enig, fører ingen vei hen for Studentersamfundets politiske arbeid.».
Til hvilken pris skal vi unngå å mene noe som kan falle inn under enkeltpartiers imaginære monopol på ideologi? Årstøl har rett. Det å være partipolitisk ender ofte i ønsket etter å tiltrekke seg flest mulig stemmer, ikke gjennomføre eller stå for mest og best mulig endring. Svake og lett svelgbare meninger er en enkel vei ut. Det å stå for endringer og meninger i én klar retning er ikke det samme som å utestenge en del av medlemsmassen vår på grunnlag av partipolitisk overbevisning. Det skal vi huske på, og ikke la en gammel frykt for tiden hvor de ideologiske frontene i Storsalen kjempet seg fram til politisk disinteresse ødelegge dagens resolusjoner.
Det er i Styrets mandat å forme den politiske profilen til Samfundet. Lørdagens møte har gjort takhøyden mye større, og vårt mandat sterkere. Vi tolker helgas tilbakemeldinger som at Storsalen ønsker seg mer politikk, mer debatt, og sterkere meninger. Det viktigste framover blir at meningene skal være klare, og at vi gir Storsalen den tilliten den fortjener. Storsalen evner å velge om den står, eller ikke står, for viktige, sterke, og målbare resolusjoner. En avvisning av en resolusjon, en forkastet hypotese, er også et resultat.
Storsalen slaktet et svakt resolusjonsforslag med konstruktiv tilbakemelding. Det at Storsalen bryr seg i så stor grad at den kommer med konstruktiv kritikk, og utfordrer Styret til å komme tilbake med noe bedre er det engasjementet vi har håpet og trodd eksisterte. Vi har allerede mottatt innspill på mail, men ønsker oss mer. Skal vi stemme over hvordan vi kan endre praksis til å bli mer miljøvennlig her på Huset, for å da selv gå fram som et godt eksempel? Bør vi kreve konkrete tall og handlinger fra politikere, eller noe helt annet? Hjelp oss å fremme Husets, og studentenes, stemme.
Merk: Miriam Nesbø har tidligere vært nestleder for Under Dusken.