Studiestøtte på G

Sent i november vedtok regjeringen og dens samarbeidspartnere at det skal legges fram en plan for opptrapping av studiestøtten fra 2017, og at den skal være helt på plass i løpet av 2020. Å endelig få gjennomslag for elleve måneders studiestøtte er en stor og viktig seier for alle Norges studenter, etter en mangeårig kamp som har vært preget av brutte løfter og manglende vedtak.

På tampen av sin regjeringsperiode i 2013 foreslo den rødgrønne regjeringen å innføre elleve måneders studiestøtte. Forslaget ble blokkert i Stortinget av dagens regjeringspartier og deres samarbeidspartnere, under argumenter om at forslaget var for dyrt. Det er likevel grunn til å anta at forslaget kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I en undersøkelse gjennomført av NSO i 2009 kom det fram at skatteinntekter verdt 900 millioner går tapt som følge av studenter som ikke gjennomfører studiene på normert tid. Mindre tid på lesesalen på grunn av ekstrajobb kan gi større risiko for å ikke fullføre på normert tid. Økt utbetaling til studenter er på kort sikt dyrt, men vil kunne lønne seg i det lange løp.

De tallrike kuvendingene i studiestøttedebatten antyder at få partier har tatt kravet om økt studiestøtte på alvor. Slik trenger det ikke å være. Økt studentvelferd er ikke nødvendigvis en særlig kostbar sak politisk, og det trenger ikke være vanskelig å sikre bred politisk støtte. Dette ser vi ved at forslaget om elleve måneders studiestøtte nå kommer fra den samme politiske høyresiden som stemte ned forslaget i 2013. Alt i alt handler det bare om budsjettprioriteringer. Partiene kan se til sine ungdomspartier, der det finnes mange gode forslag til utdanningspolitikk. Lånekassens egen statistikk viser at studentene aldri har hatt mindre å rutte med sammenlignet med både snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden. Unge Høyre, Unge Venstre, AUF og Senterungdommen foreslår alle å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) for å sikre at prisveksten ikke løper fra studiestøtten i framtiden. Også Norsk studentorganisasjon krever en slik tilknytning, og ønsker at studiestøtten settes til 1,5 G (til sammenligning er dagens nivå 1,12 G) for å sikre at norske studenter kan studere på heltid. Det samme tallet bruker også Unge Venstre, AUF og Senterungdommen, mens Høyre ønsker en økning til 1,2 G.

Det å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden kan også gjøre det vanskeligere og mer politisk kostbart å gå tilbake på tidligere løfter om økt støtte til studentene, da dette nødvendigvis må innebære et vedtak om å annullere lovgivningen som knytter studiestøtten til grunnbeløpet. Dette vil være mer omstendelig og politisk vanskelig enn i dag, der partiene i posisjon har mer eller mindre frie tøyler til å øke eller minke støtten.

I dag er SV det eneste partiet på stortinget som jobber mot å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Skal studentene være sikret en støtte stor nok til å studere på heltid må vi ha et lovverk som sikrer at denne holder seg konstant og ikke blir offer for vilkårlige endringer. En tilknytning til grunnbeløpet er en slik sikring som partier over hele partiskalaen kan stille seg bak. Det var ikke oljen som bygde Norge, men utdanning. Ønsker vi at dette også skal være sant om 50 år er en dette en god måte å sikre at studenter i framtiden kan studere på heltid.