Toget som ikke tøffer
En Lada kan aldri bli til en Mercedes.
Så skjer det igjen. Transportmiddelet som frakter titusenvis av mennesker til jobb, skole og hundrevis av destinasjoner står. Igjen. Og igjen. Nyhetsbildet i starten av januar preges av togperronger fulle av mennesker med et oppgitt, frossent, irritert, bittert, sint, stresset eller bekymret uttrykk i ansiktet. De står også. Det er ikke lett å være miljøvennlig i Norge.
Åtte av ti i rute
Det må være lov å sette spørsmålstegn ved Norges satsning på miljøvennlige transportmidler i framtiden, som effektivisering og utvidelse av jernbanen og høyhastighetstog. Hvor tøffer toget? Og med hvilken fart?
Sverige foran
Andre land, som for eksempel Sverige, har mye mer effektive toglinjer enn Norge, som de har investert i over flere år. Spania har høyhastighetstog som går i 250-300 kilometer i timen mellom flere av landets storbyer. Det erstatter blant annet mye flytrafikk.
De fleste grunnene til forsinkelser på jernbanen i Norge skyldes reparasjoner og vedlikehold. Jernbanen har vært sultefôret på bevilgninger i flere generasjoner. Stadige reparasjoner skaper forsinkelser, og folk må vente. På sikt kan det føre til at mange velger bil eller buss fordi de ikke vil risikere å bli «overrasket» av forsinkelser.
Gammelt skrot
Prioritering nummer én burde være å satse mer penger på å utbedre jernbanen og sette den i ordentlig stand. Mye av utstyret er mellom 40 og 80 år gammelt. Sporfelt har teknologi som ble utviklet på 1920-tallet. Etter at det er rustet opp, trengs det så en solid framtidsplan. Noen spør seg om vi har råd til å ha saktegående tog i Norge. Terrenget og klimaet gjør at utbedring og utvikling vil koste mer enn i andre land. Er ikke regjeringene villige til å bevilge nok penger til vedlikehold og/eller nytt utstyr og systemer, vil problemene og forsinkelsene fortsette. Andre spør seg om vi skal velge ut noen linjer til høyhastighetstog, slik som mange andre europeiske land for lengst har saset på. Dette ville tatt biler av veien, vært effektivt og miljøvennlig også i Norge. Høyhastighetstoget har potensial til å utkonkurrere flyreiser på avstander på inntil 200 mil. I Norge kan vannkraft og vindkraft forsyne oss med strøm. Toget er klimavennlig i drift.
En treårsfrist
La oss inspireres av land som Sverige, Spania, Frankrike og Tyskland som har satset mye på høyhastighetstog. I Norge er det tydelig at det trengs et utviklingsarbeid som norske ingeniører og forskningsmiljøer kan bidra til. NTNU tar sikkert imot den utfordringen. Om tre år må regjeringen ha bestemt seg for om de ønsker høyhastighetstog, for å få det med i den neste nasjonale transportplanen. Situasjonen for dagens jernbane i Norge er som Jørg Westerman uttalte det til Teknisk Ukeblad:
– Har du en gammel, nedslitt og rusten Lada, kan du godt bruke tusenvis av kroner på å reparere den hvert år, men du vil aldri få den til å bli en Mercedes.
