UKEsjefkandidater, ikke tro dere skal være en hyggefunk!

Tekst: Hans Jacob Sandberg og Håvard Bertelsen, temaansvarlige i styret ved Studentersamfundet

Kappløpet for å bli UKEsjef er godt igang, og før onsdag blir torsdag har vi forhåpentligvis en ny UKEsjef. Den nye UKEsjefen får et av Trondheims viktigste og tøffeste frivillige verv. Det er Storsalen, samlet til Samfundsmøte, som bestemmer hvem som skal få dette vervet. At det er riktig person som får i oppdrag å ta over etter Gjertrud Kjøstolfsen har alle som er medlemmer på Studentersamfundet et stort ansvar for.

Vi gjør oppmerksom på at dette er de personlige meningene til Sandberg og Bertelsen, og at de ikke uttaler seg som styremedlemmer ved Studentersamfundet. Sandberg bor også i kollektiv med UKEsjefkandidat Ingeborg Stavdal.

LES OGSÅ: Dette er UKEsjef-kandidatene.

UKA trenger en handlekraftig, visjonsrik, bestemt og besluttsom leder. En som UKEfunker kan se opp til, og samtidig være venn med. Det holder ikke å stille som UKEsjef fordi du syntes du hadde det gøy forrige gang.

Du kommer deg ikke helskinnet gjennom «Mew-gate» og sensurering av UKErevy om visjonen din er å spre den flyktige UKEfølelsen du en gang selv kjente på til flest mulig. For å bære UKA videre må man tørre å være varm, spretten og nysgjerrig, uansett hvor dumt det måtte høres ut.

Blant disse tre «UKEverdiene» holder vi nysgjerrigheten høyest. For meg er det viktig at en UKEsjef utforsker nye muligheter og lærer av andre aktører. For eksempel mener vi det er et stort feilgrep å avfeie at UKA har noe å lære av Trondheim Calling, slik Morten Wold gjorde i nettsak på Dusken.no.

Andre UKEsjefkandidater har vist større vilje til å leke med nye ideer. Det er verdt å merke seg at Duskens presentasjon av kandidatene i sin helhet dreier seg om hvorvidt de andre kandidatene stiller seg for eller i mot Ingeborg Stavdals idéer. Vi synes Stavdal starter i riktig ende når hun legger alt på bordet og holder alle muligheter åpne. Så tidlig i prosessen som vi er nå er det mer riktig for en UKEsjefkandidat å være åpen for forandringer, heller enn å kikke tilbake på Lurifax. Vi vet alle at det til slutt blir H-helg, klining og sikkert telt også.

LES OGSÅ: – Jeg stiller for å radikalt endre festivalen, skriver UKEsjef-kandidat Ingeborg Stavdal.

Det er heller aldri UKEsjefvalg uten at UKAs miljøansvar trekkes fram. Det er derfor med overraskelse vi leser Erik Sæternes´ uttalelse om at man «ikke har en festival for å være miljøvennlig». Dette mener vi er en grov bagatellisering av det ansvaret Norges største kulturfestival har, både med tanke på hvilke holdninger festivalen skal representere og de faktiske miljøkonsekvensene man skaper ved å arrangere noe så stort.

Uansett hvor glad du er i ditt første, ditt største, ditt heiteste og ditt deiligste UKEminne er det viktig å huske at UKA er i bevegelse. Det må UKA være. Det nytter ikke å definere seg ut av verdensanliggende spørsmål som miljøansvar eller å motsette seg å bruke erfaringer fra andre enn en selv. UKA17 skal ikke hete Jubalong eller Lurifax. Og heller ikke Imiti eller Barracat for den saks skyld.

Den første setningen i Jonas Gahr Støres bok I bevegelse forteller godt om dette: «Historikeren oppsummerer sitt fag med å si at det eneste konstante er forandringen». UKA, og vi som skal nyte den, bør heller ikke motsette oss forandringer, selv om det fremdeles lyser varmt av minnene fra fjorårets gode UKEhøst.