US marines i Trøndelag er en dårlig idé

Tekst: Ivar Espås Vangen, Rødt Universitetslag Trondheim

I begynnelsen av oktober kunne Adresseavisen skildre Forsvarets planer om å stasjonere 300 amerikanske marinesoldater på Værnes. Planene er fortsatt ikke utarbeidet og klargjort i Forsvarsdepartementet, så foreløpig er ingenting fastsatt. På Stortinget var også utenrikskomitéen uvitende om dette da de ble spurt. Mye kan fortsatt endres.

Uansett hvordan resultatet blir, er dette åpenbart en dårlig idé. I ei tid med økte spenninger i Europa og verden for øvrig mellom stormaktene, er det svært uklokt å føre en politikk som med all sannsynlighet både vil oppfattes som en provokasjon og kvernes i det russiske propagandamaskineriet for alt det er verdt.

Norge har aldri hatt tradisjon for en slik politikk. Til tross for vårt Nato-medlemskap hadde Norge gjennom hele den kalde krigen ei rekke sjølpålagte restriksjoner i forsvarspolitikken vår. Vi var for eksempel svært restriktive med militære øvelser i Troms og Finnmark, og hadde fullstendig forbud mot fremmede baser og atomvåpen på norsk jord – også i fredstid. Dette uavhengig av om det var snakk om Nato-personell.

Det er åpenbart at en permanent stasjonering av amerikanske marinesoldater på Værnes vil være et brudd på dette – uavhengig av om det er snakk om såkalt «rotasjon». Det er snakk om permanent tilstedeværelse. At dette skjer i ei tid hvor USA med Nato stadig ringer inn Russland bør være urovekkende for de fleste. I etterkant av Ukraina-krisen har vi sett en storstilt militarisering i Øst-Europa. At dette åpenbart bidrar til en opprustingsspiral, økte spenninger og ikke minst økt atomkrigsfare som følge av kortere reaksjonstid, er det ingen som snakker om. I hvert fall ikke i Norge. Utplasseringen av US marines på Værnes skjer ikke i et geopolitisk vakuum.

Russland er vår mektigste nabo. Det er i likhet med andre stormakter et land med både vilje og evne til å bruke makt, gjerne gjennom vold, til å presse småstater. Dette er åpenbart ikke noe som kan overses i diskusjonen om norsk sikkerhetspolitikk. Det som derimot ikke er like selvsagt, er at dette må innebære en ensidig satsing på avskrekking. Tidligere pleide norske regjeringer å snakke om avspenning. Man ønsket å avskrekke russerne gjennom et terskelforsvar, men også å bidra til beroligelse gjennom avspenning i Norden. Denne linja ser ut til å være glemt og begravet i rådende sikkerhetspolitisk tenkning. Dette på tross av at Norge som Nato-land helt sia den kalde krigens begynnelse har hatt et enestående ryddig forhold til vår nabo, forholdene tatt i betraktning.

Det er på høy tid å stille spørsmålstegn ved Norges underdanighet til USA og Nato. Ikke bare deltar vi uforbeholdent i deres kriger rundt i verden. Nå skal vi også åpne opp for militærbaser i tråd med deres geopolitiske ambisjoner. Om vi ikke setter ned foten nå, hva blir den neste restriksjonen vi lemper på?