Utvikling truer tilbudet

SiTs nye treningssenter, Portalen, har både økt den totale treningskapasiteten i byen, samt innfridd studentenes ønske om et mer sentralt treningsbygg. Med et utvidet tilbud håpet SiT å trekke flere betalende medlemmer, noe som skulle finansiere satsningen. Anslagene, som på forhånd antydet at antallet aktive studenter var økende, har desverre ikke materalisert seg, og SiT sitter nå med SiP; Skjegget i Postkassa.

Mens medlemstallet i NTNUI nådde en liten topp på 13.480 i 2008, var det i 2011 sunket til 11.992, og når SiT nå øker prisen på brukerkontigenten legges det opp til at de betalende studentene må ta konsekvensen av Studentsamskipnadens feilberegninger.

For å dekke millionunderskuddet økes totalkontigenten fra 550 til 830 kroner i semesteret for studenter ved NTNU. Slik håper SiT Idrett å komme i regnskapelig balanse i 2014. NTNUI, som stilte seg svært kritisk til den drastiske prisøkningen på 280 kroner i semesteret, foreslo en alternativ nedbetalingsplan over en syv års periode. Det ville begrenset kontigentøkningen til en hundrelapp i året, altså under én femtedel av den vedtatte økningen.

Det sentrale argumentet for å holde treningsavgiften så lav som mulig, er at studentene skal ha et lavterskeltilbud. På den måten sikrer man seg at også de som kun trener av og til, samt de som ikke vil eller kan legge så mye penger i trening, også får muligheten til å holde seg aktive. Selv om kontigenten for mange er en nødvendig selvfølge, er det ikke alle som benytter seg av tilbudet i like stor grad. For de mindre aktive eller de på et stramt budsjett kan prishoppet markere en overgang fra billig til dyrt, og mange vil nok revurdere om de virkelig trenger tilgang til SiTs sentre.

Prisøkningen vil utvilsomt heve terskelen for å bedrive studentidrett, noe som i seg selv er trist og som i andre omgang kan ha innvirkning på studentenes helse.

Tross gjentatte prisøkninger de siste årene er Trondheim fremdeles blant de rimeligste byene i landet å være en trenende student, og tilbudet er mer omfattende enn de fleste andre steder. Priviligerte studenter av Trondheim har derfor liten grunn til å fyre seg opp til en «Nordisk vår», men tatt i betrakning at avgiften for studieåret 2005/2006 var på 500 kroner, mot 1460 kroner i 2013, er det lett å få sympati med opprørerne.

Økt interesse for og etterspørsel av gruppetimer med instruktør fremfor halltrening er blant det lederen i Velferdstinget, Alexandra Løvland med riktighet påpeker at kan presse prisene ved SiT til et enda høyere nivå i årene som kommer. Når kostnaden for å trene ved SiTs ofte overfylte sentre stadig nærmer seg prisene hos enkelte private aktører, er det heller ikke uten grunn at NTNUI-leder Haakon Utby uttrykker en frykt for frafall i medlemsmassen.

Allerede benytter tyve prosent av studentene i byen seg av private treningssentre, og med alternativer som strekker seg ned mot 300 kroner i måneden, kan andelen fort vokse. Utby reiser også det avgjørende spørsmålet om hva slags treningstilbud SiT ønsker å stå for – et dyrere tilbud på linje med de store kjedene, eller et lavterskeltilbud for absolutt alle studentene i Trondheim?