
- Velkommen som påtroppende leder for Samfundet, Gabriel
Du skal de neste månedene forhåpentligvis lære av tidligere feil, og bli en enda bedre leder enn meg og mine forgjengere. Du har sagt at du ikke skal endre Samfundet. 17. mai 2017 kommer huset fortsatt til å stå der det har stått, og ting kommer stort sett til å være som før.
Les også: – Nytt styre, nye muligheter
Akkurat det er kanskje den viktigste selvinnsikten en leder for Studentersamfundet kan ha. Vi som har holdt klubba opp igjennom tidene kunne konkurrert om å overgå hverandre, men da hadde vi antakeligvis drept Samfundet for lenge siden.
Hensikten min med dette er å tenke litt høyt om de tradisjonene vi har og måtene ting blir gjort på, og hvorfor det er så bra at en påtroppende leder er klar på at ambisjonen ikke er å fundamentalt endre Samfundet. Lederens viktigste arena er Samfundsmøtet, men under Samfundsmøtet er de tre styrende organene likestilt. Styret har medlemsansvar og hovedansvar for Samfundsmøtets tematikk. Rådet står ansvarlig for å tilse at Samfundets lover blir etterfulgt, mens Finansstyret (FS) sitter med ansvar for tilse at Studentersamfundets drift gjøres på en forretningsmessig fornuftig måte.
Det spesielle skillet mellom Finansstyret og Styret kan være vanskelig å forstå. For enkelte ledere har det også vært vanskelig å akseptere. Styret utformer en politisk profil, og Finansstyret passer på at det er nok penger til å ta vare på huset vårt og at driften er forsvarlig på sikt. Finansstyret er unikt i norske studentsamfunn, og hovedgrunnen til at vi som ledere kan sitte i en så trygg institusjon.
Det Norske Studentersamfundet i Oslo måtte selge sitt slott, Chateu Neuf, etter økonomisk mislighold fra styrene sin side over lengre tid. De må nå låne det tilbake fra universitetet. Medlemstallet i Oslos studentersamfunn er en tredjedel av Trondheims. Man har ikke klart å gi styrene kreativt spillerom til å fornye seg, og Chateu Neuf står derfor nesten helt tomt store deler av året. Resultatet har blitt at de må lete etter mer egnede og mindre lokaler siden egen aktivitet er for lav.
Vi er i en unik situasjon i Trondheim. Vi har historisk sett klart å holde oss relevante for studentene, og har samtidig klart å overleve 70-tallets radikalisering og politisering. Vi er i dag like relevante for studentene, kanskje mer som den største pådriveraktøren for studentfrivilligheten. I kontrast til Oslo jobber vi fortsatt med å bygge på for å romme all egen aktivitet.
Leder av Studentersamfundet kan bygge på og skape enda større oppmerksomhet. Den viktigste motivasjonen man trenger er viljen, gleden og engasjementet til å ta de oppgavene Styret og dets leder skal ha. Det har Gabriel Qvigstad så til de grader vist at han er sulten på. Jeg vil derfor gratulere medlemmene med en fantastisk påtroppende leder, og ønske Gabriel lykke til!