
Vi bestemmer hva tiden er moden for
UKA er enestående i kulturlivet fordi studenter lager det de selv ønsker. Nå tar jeg opp et UKEstyre som skal drive denne tradisjonen videre.
Tekst: Julian Mæhlen, UKEsjef for UKA-19
UKA har fylt 100 år, og har markert seg som en festival som blir værende. Det er ikke mange organisasjoner som overlever til å bli så gamle: Noen blir utdaterte og faller fra, andre opplever så store voksesmerter at de snubler og stryker med.
Hvorfor har UKA overlevd?
Godt spørsmål. Jeg har noen tanker. For det første er UKA bygd rundt revyen på Studentersamfundet. Revyen står som en kjerne i alt vi gjør, og røttene går så dypt i studenttilværelsen at den ikke kan røskes ut. Vi hadde ikke trengt store artister eller arrangementer for å holde hjulene i gang. De inviterer vi bare fordi vi kan. Og fordi vi har lyst.
For det andre er UKA drevet av studenter, og velger et nytt UKEstyre annethvert år. Det gjør at vi ikke blir hengende igjen i tiden, men lager det dagens studenter ønsker seg. Som UKEsjef-09 skriver i Adressa: «UKA har aldri vært det den var». For det tredje er ikke UKA avhengig av å tjene penger. Pengemangel var årsaken til festivalens opprinnelse, men den drives av frivillige som ønsker å lage noe sammen fordi det er gøy. Uansett hvor mange billetter vi selger, vil pulsen hamre.
UKA har et samfunnsoppdrag
Studentengasjementet er sjarmerende. Det gjør at vi ikke likner andre festivaler, men får en unik identitet. Vi kan konkurrere med andre profesjonelle aktører, samtidig som vi kan eksperimentere og finne frem til hva unge i dag ikke vet at det faktisk ønsker seg. I dagens samfunn blir du eksponert for kulturliv fra alle kanter, tvangsfôret fra store aktører som forteller deg hva som er populært. Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, men jeg mener at det kan være vanskelig å finne ut av egne kulturpreferanser når vi blir så overeksponert. Der har UKA et ansvar for å dra lasset og peile oss inn på en sunn kurs.
Selv har jeg holdt på med teater og kor siden jeg var bitteliten, og jobbet som stemmeskuespiller da jeg bodde i Oslo. Jeg har sett bredden av kultur, og lært litt om hva jeg liker. Folk liker forskjellige ting, og har forskjellig fokus. Det er kjempespennende å snakke med mennesker med sære preferanser, fordi man lærer å se sider av kultur man kanskje ikke visste eksisterte. Når du hører en ny sang, fokuserer du på dynamikk, tekst, bassrytme, riff eller innlevelse? Hvilken følelse gir sangen deg? Blir du opphengt i bakgrunnen til artisten? Det er et hav av interessefelt innen kultur. UKA kan være en læringsplattform hvor vi setter kultur på dagsordenen. Hva ønsker vi oss, og hvorfor? Hva er det vi ikke vet at vi mangler?
Jeg vil at vi skal stille oss disse spørsmålene fordi vi kan. Vi kan være trendsettere for norsk kulturliv og bygge hva vi vil. Vi kommer fra alle kanter av landet, og har arbeidskraft fra studenter med moderne kompetanse. Vi bestemmer hva tiden er moden for. UKA har et samfunnsoppdrag: Vi har muligheten til å være innovative i kulturlivet. Da bør vi gripe sjansen. Å ønske seg en høyere mening med å lage festival enn bare å tjene nok penger på ølsalg og billettinntekter er helt essensielt for oss. Det skaper et brennende engasjement som gjør at tidligere UKEfunker kjenner flammen i tiår etter at de flyttet fra byen.
Mal byen UKErød
Jeg vil gjenskape det som gjør UKA sjarmerende, i nye klær. Jeg vil samarbeide med linjeforeningene om å lage et stort UKEtog som inntar byen og minner Trondheim om at det er en studenterby. Jeg vil at næringslivet skal se hvordan UKA dyrker engasjement og innovative mennesker, og hvordan dette er til fordel for dem. Jeg vil at vi skal utvikle kulturen i landet og fremme danning som mer enn noe faglig.
I disse dager skal jeg velge et UKEstyre, og i oktober 2019 skal byen males UKErød. Vi skal sette ord på hvorfor UKA eksisterer, og hvorfor vi dedikerer vår beste alder til å jobbe med kultur. UKA-19 bygges på røttene til 100 års gjøglerglede. Den bygges fra bunn av, fordi UKA har aldri vært det den var, og slik skal det fortsette å være. Det er det som gjør at pulsen hamrer.