Tre generasjoner kvinnekamp
Klokken tre søndag 8. mars åpnet Svartlamon damekor kvinnedagsmarkeringen på torget med sang.
Etter sang, dikt og sterke appeller flokket Trondheims kvinneglade folk seg sammen og marsjerte langs byens gater.
En som har kjempet kvinnekampen siden 1971 er Kari Elisabeth Paulsen.
– Det aller første jeg engasjerte meg i var Nyfeministene. Jeg var også med i Kvinnefronten, men nå er jeg med i denne foreningen som heter Zonta.
Hun forklarer at Zonta er en internasjonal organisasjon som fremmer kvinners og jenters sak over hele verden.
– Vi samler inn penger og sender dem til forskjellige internasjonale prosjekter som jobber for kvinners likestilling.
Paulsen forteller videre at den første klubben i Trondheim ble startet i 1967, og at de nå er rundt tretti kvinner.
– Jeg skal innrømme at vi begynner å bli litt gamle, men vi står på.
For Paulsen er den viktigste saken å begrense vold mot kvinner.
– Under FNs sekstendagerskampanje for avskaffelsen av vold mot kvinner hadde vi utstillinger og stod på stand for å belyse dette temaet.
– Tøff dame
De unge feministene Ingrid Pedersen og Sela Olderøien synes det er viktig å markere kvinnedagen og understreker at kvinnediskriminering fremdeles er en utfordring i samfunnet.
– Jeg synes det er viktig å stå opp for dem som blir utsatt for diskriminering, sier Olderøien.
Både Pedersen og Olderøien nevner mødrene sine når de blir spurt om hvem de ser opp til som kvinne.
– Mamma er en sterk og tøff dame som står for det hun sier, forteller Olderøien.
– Skulle ønske det var mer roping
Student Eva Hovem forteller at hun synes det er viktig å feire kvinner og å markere viktigheten av kvinnekampen. Hun understreker videre hvilken betydning kvinnene i hennes liv har for henne.
– Jeg ser opp til alle kvinnene jeg har rundt meg. De lærer meg forskjellige ting alle sammen.
Hovem forteller til slutt at det var god stemning i toget, men at det var én ting som manglet.
– Det er godt å se så mye folk, men jeg skulle ønske det var mer roping.
