Ibelin, en nytenkende dokumentar med animasjon

For mange var NRK sin sak i 2019 det første møtet de hadde med Mats «Ibelin» Steen, gameren som hadde den alvorlige muskelsykdommen Duchennes muskeldystrofi og døde i 2014. Han ble bare 25 år gammel.

Nå har det blitt laget en film der filmskaperne har gjenskapt karakteren til Mats, Ibelin Redmoore, i World of Warcraft (WoW) med animasjon. Ingvil Giske er produsent for den prisbelønte filmen Ibelin som kom ut på kino 8. mars, og hun har nylig vunnet Edith Carlmar-prisen.

Edith Carlmar-prisen deles ut årlig på Kosmorama til profesjonelle kvinnelige filmarbeidere i Norge som har vist integritet, uredd evne til nytenkning og vilje til å bryte grenser.

Hun har en ro over seg, slik som man har etter å ha vært i bransjen lenge. Hun startet som regissør og  gikk så over til å bli produsent. Hun har produsert hovedsakelig dokumentarer og begynte i produksjonsselskapet Medieoperatørene i 2011 som produserte filmen. 

– Jeg har tidligere jobbet med Benjamin Ree (regissøren, journ.anm.) på Kunsteren og Tyven, som var et godt samarbeid. Spørsmålet var om Ibelin ville gjøre seg bra som en film, og vi ville ikke lage en intervjufilm.

Produksjonen startet i 2020

Ibelin blander flere visuelle uttrykk. Den blander opptak, WoW-animasjon, 2D-animasjon og intervjuer for å fortelle historien om Mats Steens liv i den fysiske og digitale verdenen. Giske forteller at de har fått veldig positiv respons på den 2D-animerte sekvensen i filmen.

De ville bruke animasjon for å kunne gjenskape Mats' digitale liv. Med filmen håper de at de kan tilby et nyansert syn på spilling.

– Jeg er ikke gamer, og det å jobbe med denne filmen har nyansert mitt syn på spilling. Nettbruk generelt, men spesielt spilling, er som regel omtalt negativt, og jeg tror vi må se gråtoner. Filmen er ikke et argument for å spille mest mulig, men vi må nyansere måten vi prater om det på, sier Ingvil Giske.

Giske forteller at de har merket at det er spesielt mange pensjonister som kommer og ser Ibelin, fordi de ønsker å forstå den yngre generasjonen. For å få laget filmen ville de bruke den visuelle stilen fra World of Warcraft til å gjenskape Mats Steens digitale liv, men da måtte de ha tillatelse fra Blizzard, skaperne av spillet.

– Det var ingen av oss som visste hva vi skulle gjøre hvis vi skulle anonymisere spillet, det vil si at man animerer uten at man kan koble karakterene til World of Warcraft-spillet. Det ville vi helst unngå,  for det var viktig for oss å ha kontroll over filmen og kontroll over historien. Og ikke bare av egoisme, men av etiske grunner å ha kontroll over hvordan karakterene i spillet og hovedpersonen i filmen fremstår, forklarer Giske.

 LES OGSÅ:  KI er i vinden, også på NTNU

Nervepirrende visning

Etter at filmen var ferdig, skulle filmen vises til Blizzard for å få tillatelse til å bruke spillets stil i filmens animasjon, og da var filmen i grunnen ferdig.

– Det var veldig spennende. Vi hadde troen på at det skulle gå, men det var alltid risikoen for at de kunne si nei. Da vi så at de hadde tårer i øynene, skjønte vi at dette skulle gå bra, forteller Giske.

Videre forteller hun at det har vært krevende å jobbe med animasjon. Om man ombestemmer seg underveis, blir det veldig dyrt å animere på nytt. Klippingen ble gjort over flere år av en dedikert klipper samt at regissøren også klippet. 

Én av grunnene det tok så lang tid, var at nesten alle hovedpersonene har en avatar. Filmen følger både avataren og denne personen, og de skal helst oppleves som én og samme karakter. Mange av dem som jobbet på Ibelin, hadde jobbet sammen tidligere på Kunstneren og Tyven.

– Det har vært en veldig fin og lærerik prosess. Én av gledene med dokumentarfilm er at du blir kjent med disse menneskene og får en ny måte å se verden på og folk som tenker annerledes enn en selv.

Giske påpeker at dette er mennesker som vi tar inn i offentligheten uten at de har bedt om det, så det er viktig at de føler seg riktig representert.

– Det tror jeg de gjør. Én av de fineste visningene vi har hatt, var den i januar. Da dro jeg og tre av vennene som spilte med Mats, til Blizzard sitt hovedkvarter og viste den helt ferdige filmen.

Rørende opplevelse hos Blizzard

Det ble en veldig rørende opplevelse. Giske tenkte at forhåpentligvis kunne vennene til Mats få ta selfies med utviklerne, men det ble omvendt. Utviklerne kom bort og ville ta selfies med dem, og de fikk snakket om ting som er viktig for dem som spillere. 

– Det er en historie om håp og en film om tilhørighet. Mats er en veldig inspirerende person, og de som har jobbet på denne filmen, har blitt inspirert av Mats til å være litt flinkere til å spørre hvordan det egentlig går. For han var veldig flink til å ta vare på vennene sine, en unik evne til det, utdyper Giske. 

Mats har klart rørt mange. Med et enkelt googlesøk kan man finne mange andre som har møtt Mats og forteller om sine minner med ham.

– Han var en utrolig fin kar, tror jeg, og jeg synes jo det å kunne ta arven hans videre er fantastisk. Han sa at han var redd for at han ikke skulle bety noe for folk, men nå betyr han enda mer for enda flere. Det er utrolig rørende og fint. 

Giske har selv aldri prøvd å spille World of Warcraft, men regissøren har laget seg en karakter for å møte vennene til Mats inne i spillet. Hun forteller at animasjonen satt i spillet tok omtrent et halvt år å lage. 

– Vi var tre animatører, men én som gjorde animasjonen og to som gjorde bakgrunner og lyssetting. De bodde i tre forskjellige byer, Stockholm, Kristiansund og Toronto. Og hadde aldri møtt hverandre før premieren.

 LES OGSÅ:  Semesteravgiften økes

– Jeg tenkte: «Jeg har vært en 17 år gammel jente!»

Ada Wikdahl er 2D-animatøren for Ibelin og studerer filmvitenskap ved NTNU. Hun hadde ansvaret for den delen av filmen der vi følger én av venninnene til Mats. Måten hun kom inn i prosjektet, var veldig tilfeldig. Etter å jobbet som lærer og som utdannet animatør kom hun over en annonse som så etter en som tegner som en 17 år gammel jente.

– Jeg tenkte: «Jeg har vært en 17 år gammel jente, det kan jeg!». Jeg svarte på annonsen og kom i kontakt med Medieoperatørene, som produserer filmen. De produserer dokumentarer, så animasjon var nytt for dem også, sier Wikdahl.

Animasjon brukes som regel ikke i dokumentarer, og dette var en kjent historie i media for mange. Hun husker også at nettsaken til NRK fra 2019, som handlet om Steen, ble NRKs mest leste nettsak noensinne da den kom ut.

– Dokumentar er ikke en sjanger man forbinder med animasjon, for den er veldig «in your face» med at den er konstruert. Med en tegning ser man at det ikke er en ekte person, men i gjenskapelser er det skuespillere som spiller ekte mennesker. Det var bra at de var tydelig gjennomsiktige om at dette var konstruert og basert på loggede samtaler, forklarer Wikdahl.

Allerede intervjuet henne som Wikdahl skulle tegne

De hadde allerede intervjuet venninnen Lisette Roovers (28). I spillet heter hun Rumour og er en del av Starlight, som er «guildet» Mats var en del av. Et guild er en gruppe mennesker som deler samme interesse, spiller sammen og ofte er sosiale i tillegg.

Starlight er et rollespillguild, som vil si at de spiller ut historier sammen inne i WoW. Wikdahl ble gitt mange bilder av det venninnen hadde tegnet og laget. Hun fikk høre et helt intervju på fire-fem timer og forteller at det var veldig gøy å bli kjent med henne.

– Animasjonen ble fem minutter lang, fra alt det materialet. Jeg prøvde å høre etter visuelt språk, som «her kan vi tegne noe» eller «her kan vi animere en overgang der vi illustrerer det veldig bra», sier Wikdahl.

Hun forteller at regissøren deretter klippet animasjonene sammen med intervjuet. Det hadde ikke Wikdahl noe kontroll over. Hun sier at det ble en fem minutters kortfilm der hun forteller Roovers’ historie. Wikdahl forteller at det var veldig stort å delta på den offisielle premieren på Colosseum kino:

– Jeg fikk bakoversveis da jeg så den for første gang. Statsministeren var der og begynte å gråte, utdyper Wikdahl.

 LES OGSÅ:   NTNUI e-sports leder vil ha slutt på kjønnsfokuset i gamingmiljøet

Utdannet i England

Wikdahl er utdannet i England og hadde et nettverk der. I Norge kjente hun ikke til bransjen noe særlig. Hun håper at erfaringen fra Ibelin sparker ned noen dører for henne. Det er ikke så enkelt som man skulle tro.

– Problemet er at alle har sett World of Warcraft-animasjonene, så når jeg nevner at jeg har gjort animasjon på Ibelin, så tror alle at det er den animasjonen jeg har gjort. Det er nemlig en liten del, som skiller seg fra resten av filmen som jeg har gjort, forklarer Wikdahl.

I motsetning til WoW-animasjonene, der de var veldig bundet til å gjenskape scener veldig korrekt slik det ser ut i spillet, hadde hun friere tøyler følte hun.

– Mine føringer var «tenk at du er 17 år og litt forelsket i Mats Steen i World of Warcraft og sitter og tegner den fantasy-verdenen på kvelden». Det var overraskende fritt til å være dokumentar. Jeg er mest vant med reklame og infofilm. Da er det sånn at «her er budskapet», så skal man bruke to minutter på å formidle noe konkret, utdyper Wikdahl. 

Det var mye som skulle testes

De animerte mye mer enn de fem minuttene som man kan se i filmen. Til sammen tok det henne et halvt år med tegning.

– Det var en del ting jeg ville teste, som «er dette en bra vinkling?» og «er dette her en spennende del av intervjuet?». Og så måtte jeg finne ut av stilen for animasjonen. Ibelin har allerede vunnet to priser på Sundance-festivalen, sier Wikdahl.

Wikdahl har fått høre at hennes innslag var et friskt pust i filmen. For ellers er det mye arkivfilm og WoW-animasjon, så 2D-animasjonen skiller seg tydelig ut.

– Det er jo litt det som er bra med filmen: at den er laget for både dem som har et forhold til spillet og for folk som ikke har noe forhold til det, avslutter Wikdahl.

Ble overrasket over hvor rørt jeg ble

NTNU-studentene Syver Anker Nicolaisen og Julian Rein-Helliesen studerer henholdsvis filosofi og drama og teater. De har begge sett Ibelin.

– Jeg ble overrasket over hvor rørt jeg ble. Den var mye sterkere enn forventet, og jeg gråt mye, deler Nicolaisen.

Ingen av dem har spilt WoW selv, men de har spilt med venner over nett.

– Mange vet lite om online gaming og har som regel fordommer. Film kan bidra til å knuse den type fordommer, forteller Rein-Helliesen. 

Han fortsetter:

– Hver gang de byttet vekk fra spillverden, ville jeg tilbake dit, for spillverden det var der man fikk vite hvordan Mats egentlig var som person.

Studentene er ikke i tvil om at de vil anbefale filmen videre.

– Det sterkeste var delen med moren og sønnen med autisme, der Mats hjalp dem med råd. At han bidro til at de fikk et bedre forhold og ble en slags farsfigur, sier Nicolaisen.

Studentene forteller at de opplever filmen som veldig ekte og autentisk. De sier at man virkelig blir dratt inn i filmen og får en veldig dyp forståelse.

 LES OGSÅ:  Trondheim blir kulisser i ny storfilm