Nektes dyrehold i studentboliger

– Når alt annet skuffer eller svikter rundt meg, så har jeg bestandig hundene mine. Bare det at jeg vet at noen trenger meg, driver meg videre.

Dette er ordene til et offer for PTSD, en alvorlig angstlidelse, som forekommer av at en utsettes for psykisk eller fysisk vold, sånn som uønsket seksuell kontakt, det å oppleve livskatastrofer eller mobbing over lengre tid.

– Jeg har jo bestandig visst at enkelte ting i livet mitt kom til å gi konsekvenser, men ting kunne absolutt vært mye verre. Jeg kunne holdt på med narkotika for å roe meg ned, eller jeg kunne ha drukket vekk sorgene daglig. Jeg kunne ha skadet meg selv og jeg kunne faktisk ha vært seks fot under jorda. Men det er jeg ikke.

Studenten klarer seg gjennom hverdagen, men forteller at det er tøft.

– Du aner ikke hvor mange ganger jeg har vært sliten og lei meg. Så sliten at jeg bare har hatt lyst til å gi opp, legge meg ned i et hull og vente til alt rundt meg har blitt bra. Men ting blir ikke bra om man ikke jobber med det.

Denne studenten er bare en av mange ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 sliter hver femte student med psykiske plager.

Dyr som medisin

Førerhunder, servicehund, tjenestehund, følgesvenn, sosial støtte, terapiridning med hest, og dyreassistert terapi. Verdien i dyr og den nytten de kan ha for mennesker er blitt bevist.

– Forskning har vist mange positive effekter av kontakt med dyr, sånn som positive endringer i forskjellige hormoner som bidrar til angst-, stress- og depresjonsreduksjon, forbedret humør, og forbedret sosial atferd. Også de studentene som har deltatt i dyreassisterte aktiviteter fast gjennom semesteret rapporterte at de føler mindre hjemlengsel, økt livstrivsel og økt tilhørighet til campus, forteller stipendiat Christine Olsen ved seksjon for folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun skriver for tiden ferdig doktorgrad-savhandlingen sin om samhandlingen mellom dyr og mennesker, og spesielt bruken av hund i terapi.

– Dyrehold burde tillates, såframt det bidrar til en helsebringende effekt for enkeltpersonen, sier Olsen.

Hun får også støtte av sin kollega ved NMBU, professor Bjarne Olai Braastad, som sier at huseiere uansett bør respektere behovet for kjæledyr hos mennesker som sliter psykisk.

– Det finnes nok av vitenskapelig belegg for hvor viktig det er, sier Braastad.

Man ser gode effekter av dyrehold hos personer med psykiske lidelser som selv ønsker å ha et dyr. Men hvis en person er så syk at hen ikke klarer å ta vare på et dyr, eller opplever utilpasse situasjoner sammen med dyret, kan dyrehold derimot føre til tap av mestringsfølelse og helsemessige forverringer. Her spriker forskningen, ifølge Olsen.

Strider rundt tolkning av paragraf

I Sits leiekontrakter står det at det ikke er tillatt å holde husdyr i utleiers boliger, men det kan søkes om unntak slik at handikappede kan holde førerhund eller tjenestehund. Dette står i kontrast til husleielovens §5-2, som sier at selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

– Det er, og skal være, kort botid og hyppige leietakerskifter i våre boliger. Dette gjør at vi må være strenge med tanke på at boligen raskt skal kunne tas i bruk av en ny leietaker, og for å sikre at det ikke blir ulemper for øvrige beboere. Vi vurderer at husdyrhold er til slik ulempe at et forbud er i samsvar med husleielovens §5-2, sier boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i Sit.

Ifølge henne er ulemper de erfarer med husdyrhold støy, lukt, allergiske reaksjoner for naboer eller neste leietaker, og ikke minst økt oppussingsbehov og dermed ekstra kostnader. Norges Astma- og Allergiforbund skriver at det er vanskelig å forutsi hvilke dyr man vil komme til å reagere på. Det er individuelt, men kan påvises ved prikktest eller blodprøve. I teorien kan du være allergisk mot naboens nakenhund, men ikke mot den andre naboens katt.

– Økte kostnader ved husdyrhold kan føre til økt husleie for alle. Dette er ikke forenlig med Sits målsetting. Vi tilbyr studentboliger for å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn, sier Aspås.

– Sit må rådføre seg med fagfolk

– Når en leietaker får tilbud hos Sit må en ta stilling til om boligen tilfredsstiller behovene en har. På grunn av husdyrforbudet hos oss må beboere som har sterkt behov for å holde husdyr velge å leie en bolig utenfor Sit, sier Aspås.

Dersom det viser seg at beboeren har husdyr ulovlig vil de få en skriftlig advarsel og en oppfordring om å rydde opp i forholdet. Men dersom leietaker nekter, eller fortsetter med husdyrhold, vil leietaker bli oppsagt eller får kontrakten opphevet.

– Det er viktig at vi har like regler for våre leietakere og at disse håndheves forutsigbart og likt, sier Aspås.

Olsen sier derimot at hun synes dyrehold burde tillates, men at det også burde være regler rundt dette.

– Studentsamskipnadene må bli flinkere til å se nærmere på hver enkelt sak og å rådføre seg med kompetente fagfolk, spesielt i tilfeller med psykisk sykdom eller hvor personer kan bli sykere av å miste dyret sitt. En løsning kan jo eksempelvis være å gjøre som studentsamskipnaden i Ås, hvor de har valgt å ha noen hybler hvor man tillater dyr, sier Olsen

Stadig flere studenter sliter psykisk, og dette har vært en økende tendens de siste årene. Allerede i 2006 tok Under Dusken opp dette problemet uten at noe har blitt gjort. Aspås svarer at Sit hele tiden jobber for å tilpasse tilbudene deres.

– Utfordringene er økte kostnader og andre ulemper for øvrige beboere. Vi har per i dag ikke vurdert spesialløsninger, som å reservere eller tilrettelegge en eller flere boliger for konkrete typer psykososiale behov, avslutter Aspås.