Våren 2017 fikk alle heltidsstudenter med støtte fra Lånekassen én ekstra utbetaling tilsvarende en uke av den månedlige studiestøtten på 7 775 kroner. Dette var begynnelsen på opptrappingen til elleve måneders full studiestøtte som skal være på plass i 2020.

En undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO) i 2016 viste at 70.000 norske studenter hadde søkt om forbrukslån for å dekke grunnleggende utgifter som mat, husleie, og helsekostnader. Dette er en faretruende trend, mener NSO-leder Mats Johansen Beldo. Han oppfordrer regjeringen til å ta videre grep, og øke studiestøtten slik at studenter flest kan leve med en trygg økonomisk sikkerhetsramme.

Se video: Vi spurte studenter på campus hva de gjør for å spare penger når de drar ut på byen.

– Det er skummel lesning at flere studenter tar opp forbrukslån. Det kan ikke være slik i Norge, at de som studerer tvinges til å ta opp forbrukslån fordi staten ikke er villig til å gi den støtten vi behøver for å være heltidsstudenter, sier Beldo.

I lys av stortingsvalget legger han til at den sittende regjeringen har bygd rekordmange studentboliger og igjen skapt en økning av studiestøtten opp mot pris og lønnsvekst. Beldo og NSO håper at de som skal styre Norge i de neste fire årene satser på studentene i lik grad, blant annet gjennom å innvilge 3 000 studentboliger i året.

Studenters levekår er ikke bra nok

I 2010 ble det foretatt en levekårsundersøkelse med studenter i aldersgruppen 19 til 34 år i fokus. Tidligere har det bare blitt foretatt to slike levekårsundersøkelser, i 1998 og 2005. Undersøkelsen fra 2010 viste blant annet at bokostnadene og utgiftene blant studenter hadde økt siden undersøkelsen i 2005, og at det i 2010 var flere studenter på fulltidsstudium enn tidligere.

Videre viste undersøkelsen at syv av ti hadde lån og stipend som viktigste kilde til livsopphold, at ni av ti trodde de ville trenge hele studielånet, og at hver fjerde student fikk regelmessig økonomisk støtte fra familie. Med et ønske om å oppnå større klarhet i studenters virkelighet, mener Beldo det er på tide med en ny levekårsundersøkelse med studenter i fokus.

Støtten må økes

I en artikkel fra Dinside fra 2016 viste tidligere leder for NSO, Theresa Eia Lerøen, til et eget studentbudsjett utarbeidet av NSO på bakgrunn av Sifos referansebudsjett og tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Budsjettet viste at studenter i gjennomsnitt trenger 14.316 kroner i måneden for å få ting til å gå rundt.

– Basert på studentbudsjettet går studenter med fire tusen kroner i minus hver måned med dagens støttenivå. Dette resulterer i at mange studenter er avhengig av deltidsjobb eller støtte hjemmefra for å få økonomien til å gå rundt, poengterte Eia Lerøen i artikkelen.

Studenter generelt kan fort bli litt overveldet av mengden arbeid når studiehverdagen starter for fullt, og selv om de sårt trenger den ekstra inntekten en deltidsjobb kan bringe, er det ikke alle som har verken tid eller mulighet til å ha en slik jobb ved siden av studiene.

– Vi ønsker at studiestøtten økes til 1,5 G fordelt over elleve måneder, slik at det er en reell mulighet for alle å være heltidsstudent i Norge. Lik rett til utdanning handler om mer enn lik rett til opptak, alle som studerer i Norge skal ha lik rett til å fullføre, sier Beldo.

Dette kan det være lurt å tenke på:

Å søke forbruks- eller kredittlån kan for mange studenter være den enkleste og raskeste løsningen for å få hverdagsøkonomien til å gå opp. Det mange kanskje ikke tenker på, eller velger å ikke tenke på, er konsekvensene av å ta opp slike lån. Pengene man låner og deretter bruker skal tross alt tilbakebetales, og det med renter som er alt annet enn gunstig for studenter.

En «quick-fix» er ikke nødvendigvis det beste alternativet, men for mange kan det være det eneste. Da er det i så fall viktig å sette seg inn i hvilke krav og lånetilbud som er mest gunstig for deg som student.

Stine Marie Tangenes er selv student med kredittkort, og jobber for selskapet samlino.no som sammenligner forbruks- og kredittlån. Hun poengterer at det finnes mange gode alternativer for studenter som vil spare penger.

– Med en stram studentøkonomi er det ikke bare viktig å velge riktig kredittkort. Enda mer avgjørende er det faktisk å bruke det på best mulig måte. Det er et stort ansvar å eie et kredittkort. Betaler man ikke tilbake når regningen kommer, vil rentene løpe fortere enn Usain Bolt på en god dag, og man ender fort opp i en ond gjeldsspiral. Derfor er det viktig at man alltid bare bruker penger man faktisk har, skriver Tangenes i en kommentar til Under Dusken.

Det finnes flere forskjellige kombinasjoner av diverse låne/kreditt-tilbud som kan gjøre hverdagen enklere for studenter. Likevel er det viktig at man er obs på hva det er man godkjenner og hvilke avtaler man signerer. Slik unngår man forhåpentligvis massiv kredittgjeld etter endt studieperiode og kan fokusere på andre ting.