
– Jeg tenker ikke så mye over det
Mange vet at klesindustrien bruker barnearbeid, at kaffebønder lever på lav lønn og at regnskoger blir hogget ned for billig palmeolje. Men hva tenker studentene egentlig om bærekraftig forbruk?
Jakob Egeland og Wilhem Kiil Rød er store kaffedrikkere og studerer statsvitenskap på Dragvoll. De tar imidlertid ikke stilling til hvem som produserer kaffen de drikker.
– Jeg tenker ikke over det, sier Jakob og tar en slurk av kaffen.
Han vedkjenner at kaffen han vanligvis kjøper trolig ikke er den mest etiske.
– Men den er billig, sier han.
Velger billigst
Kiil Rød er enig i at det er økonomi det går på.
– Jeg kjøper økologisk mat når den er billigere. Men om varene er miljøvennlige eller etiske er ikke noe jeg bevisst tar stilling til.
– Tenker dere over hvor klærne dere kjøper kommer fra?
Egeland nikker.
– Jeg tenker at jeg må slutte å kjøpe klær fra H&M. Men det er så mye dyrere andre steder. Det står mellom å redde verden eller å ha på seg klær.
– Hadde dere vært villige til å betale mer for produkter som dere visste var etiske og miljøvennlige?
– Ja, men ikke veldig mye mer, svarer de.
– Har ikke kjøpt nye klær på to år
– Hei, har du hørt om Ingeniører Uten Grenser, spør Oddvin Østmo forbipasserende på Gløshaugen. Ved siden av frivillig arbeid i organisasjonen studerer han maskiningeniør.
Østmo mener det er synd at mange studenter lar være å velge etisk og bærekraftig fordi det er dyrere.
– Det koster mindre for oss enn for dem hvis de skal måtte lide for en billig T-skjorte.
Selv har han kun kjøpt brukte klær på Fretex de siste to årene, med unntak av sokker og boxere som han har handlet fra bærekraftige produsenter som Stormberg. Han er stor tilhenger av grønne og røde avgifter.
– Man burde gjøre det mer gunstig å velge bærekraftig. Det er veldig synd for studenter hvis de har lyst til å gjøre en forskjell, men ikke kan på grunn av økonomi.
Forbrukere har makten
Mari Jeanette Pukstad, lektorstudent i realfag, innrømmer at hun ikke tenker over om forbruket hennes er etisk.
– Jeg vet ikke hvorfor. Jeg så en dokumentar, og der og da er man veldig bevisst, men så glemmer man det etterpå, sier hun.
Pukstad mener derimot at hvis noe skal gjøres, må det gjøres kollektivt for at det skal ha en virkning. Også arkitekturstudenten Anne Lothe sier seg enig i dette, og mener at flere må trå til.
– Det er fort å tenke at «det jeg gjør, har ikke noen som helst betydning». Men hvis alle lar være å kjøpe de varene som er produsert under tvilsomme forhold, må de som står bak gjøre noe med det, sier Lothe.
Østmos tips er å være en bevisst forbruker.
– Følg med på hvilke kjeder som har godt rykte, og hvilke som ikke har det. Bruk heller penger på ting som vil holde litt lenger, og som ikke må kastes etter én sesong, råder Oddvin.