Slik sparer du penger på strøm

Mange studenter betaler mer for strøm enn de burde. Strømmarkedet kan også for mange virke stort og skremmende. Hvilken strømleverandør bør man velge? Hva er egentlig spotpris? Hva er forskjellen på de ulike avtaletypene? Vi gir deg en enkel oversikt over de ulike strømavtalene.

Hvilken strømavtale bør jeg velge?

Strømleverandørene gir deg valget mellom tre ulike typer strømavtaler: spotpris, fastpris og variabelpris.

Spotpris

Spotprisavtalene er avtaler der strømprisen følger prisen som er fastsatt av den nordiske strømbørsen. Prisen varierer fra måned til måned avhengig av forbruk og etterspørsel. I tillegg må du betale et lite påslag til kraftleverandøren. Dette påslaget er forskjellig fra leverandør til leverandør. Spotprisavtalene er billigst i lengden og anbefales av de fleste eksperter.

Fastpris

En fastpriskontrakt er en avtale der du betaler en fast pris for hver kilowattime (kWh) du bruker over en periode på alt fra 3 måneder til 3 år. Du kan ikke bytte leverandør så lenge kontrakten varer. Fastpris er for deg som har behov for å kunne forutse strømutgiftene hver måned. Har du en usikker økonomi som ikke tåler høye pristopper, bør du velge fastpris. På lang sikt vil fastprisavtalene være mye dyrere enn spotprisavtalene, men til gjengjeld vet du hvor mye du betaler hver måned.

Standard variabelpris

Variabelpris er en mellomting mellom fastpris og spotpris. Ved en variabelprisavtale er fremdeles prisen bestemt av utviklingen i strømmarkedet, men du får ikke like store svingninger som i en spotprisavtale. Denne forskjellen i svingninger er derimot nesten ubetydelig liten. Dessuten har variabelprisen i gjennomsnitt ligget to-tre øre høyere enn spotprisen, ifølge Dine Penger.

Hvilken strømleverandør bør jeg velge?

På Konkurransetilsynets nettsider vil du finne en oversikt over strømprisene til ulike leverandører. Her kan du skrive inn det årlige strømforbruket ditt, samt velge avtaletype og faktureringsmåte. For en gjennomsnittlig studenthybel på 15 kvadratmeter vil forbruket ligge på rundt 4 000 kWh i året. Det anbefales at du velger etterskuddsvis fakturering framfor forskuddsvis, slik at det du betaler baserer seg på faktisk forbruk.

Lag en strømkonto

Lag en strømkonto der kollektivet setter inn et fast beløp hver måned, og betal strømregningen fra denne kontoen. Pengene som blir igjen på slutten av semesteret kan dere bruke til å finne i noe gøy sammen, eller på noe fint til fellesskapet. Hva med en sjokoladefontene? Eller har dere lenge drømt om å oppgradere til en finere toalettbørsteholder i metallisk sølv?

Hvordan spare strøm?

Ikke sett pc og radio i hvilemodus, men slå dem helt av. Skru også tv-en helt av. Mange elektriske apparater bruker like mye strøm når de står i standby som når de er i bruk. Fyll vaskemaskiner og oppvaskmaskiner helt opp. Koordiner gjerne klesvasken innad i kollektivet. Slukk lys i rom som ikke er i bruk. Ved å senke innetemperaturen med én grad vil man redusere kostnader til oppvarming med cirka fem prosent. Det er for eksempel veldig greit å senke innetemperaturen et par grader om natten, eller i rom som ikke er i bruk. Det legger man ikke særlig merke til. Hold dører og vinduer lukket i kalde vintermåneder, og kontroller dem for trekk. Monter gjerne tettelister. Pass på at utleier har sørget for god isolasjon.