
Tips til å løse konflikter med samboeren
Renhold, støy og kulturelle forskjeller er noen av de største utløserne til konflikter i kollektiv, sier teamleder for Berg/Midtbyen Ole Anders Røsand i SiT Husverter.
Når man blir student er ofte flytting fra ungdomsrommet og til en leilighet eller hybel en naturlig overgang for mange. Å flytte inn i et kollektiv eller sammen med kjæresten kan for mange by på problemer og konflikter man tidligere ikke trengte å håndtere. På kurset «Bo sammen» hos SiT Råd får du mange tips til hvordan du kan legge frem et problem, løse konflikter og kommunisere på en god måte.
– Når man flytter inn sammen med noen andre kan man bli frustrert av forskjellige årsaker. Som regel vil frustrasjonen stamme fra ulike oppfatninger av hvordan man mener ting skal være. Ulike behov, ønsker, verdier og ulik forståelse, sier teamleder Ole Anders Røsand i husvertordningen i SiT Bolig.
Verdikonflikt og behovskonflikt
Studenter møter ofte på to forskjellige typer konflikter; verdikonflikt og behovskonflikt. Verdikonflikter dreier seg om forskjellige syn på religion, livssyn og kultur. Behovskonflikt handler om at man ønsker forskjellige ting, man har ulik oppfatning av fordelinger og forskjellige interesser.
– Frustrasjon bygger seg opp. Jo mer man tenker på det, jo verre blir det. Samboeren har kanskje ikke vasket, noe som fører til en krangel. Senere viser det seg at det ikke er roten til selve krangelen, men at det egentlig dreier seg om en underliggende årsak som den ene parten har grublet på lenge, sier Røsand.
Lytteferdigheter
Det gjennomsnittlige mennesket har én munn og to ører. Røsand forteller at et viktig punkt ved å løse en konflikt er å lytte.
– Aktiv lytting kan forhindre misforståelser. Det er ikke moro å prate med en person som sitter helt stille. Å bekrefte at man lytter er viktig, og man kan gjerne stille oppfølgingsspørsmål, slik at man viser at man får det som blir sagt med seg, sier Røsand.
Han forklarer at det er smart å lytte ordentlig og bytte på å få ordet.
– Mennesker går i forsvarsposisjoner der de enten benekter det som blir sagt eller bortforklarer ting. Dersom man setter seg ned og prater ordentlig sammen i tur og orden kan konflikten enklere blir løst. Dette kan man gjøre ved å ha en gjenstand som symoliserer hvem som har ordet, og den som holder gjenstanden får prate til han/hun er ferdig, sier Røsand.
Inngå et kompromiss
Røsand forklarer at forventningsmestring er en viktig del av det å takle konflikter. For å takle en konflikt på en redelig måte kan man tenke igjennom hva man ønsker å få ut av samtalen.
– Mennesker vil forhandle på så mye som mulig, men kan sikkert gi slipp på noe. Man må tenke over hva som er den beste løsningen for alle parter, hvor langt en selv kan strekke seg og hvor langt du mener den andre part bør strekke seg, sier han.
Når man prater med andre er det viktig å tenke på andre ting enn bare ordene du sier. Verbal kommunikasjon uttrykkes med bare 7 prosent, mens tone og trykk blir vektlagt med 38 prosent og kroppsspråk blir vektlagt med 55 prosent.
– Stillinger (kroppsholdning), bevegelser, øyekontakt og andre former for kroppsspråk dominerer enhver fysisk utveksling av ord, sier Røsand.