Forelesningene du husker

Knuste stoler, sang og oppfordring til hverdagsanarkisme. Mange rare ting skjer i forelesningssalene ved NTNU. Dette sier foreleserne som gjør ting annerledes.

Publisert Sist oppdatert

Som student skal man gjennom mange forelesninger, og få av disse gjør varige inntrykk. Hvem er foreleserne som gjør noe ekstra i emnene sine, og hvorfor holder de på som de gjør? 

Den beryktede stolknuseren 

Morten Nome er universitetslektor og holder til ved Institutt for matematiske fag. Om du hører om Nome, vil det mest sannsynlig være i forbindelse med hans årlige stolknusing. Nome skiller nemlig mellom læring og mestring. Læring er tungt arbeid, mens mestring handler om å få tilbakemelding på at man er god i noe. For å bevise dette poenget har Nome som tradisjon å ødelegge en stol etter beste evne. 

– Det er utrolig gøy å knuse en stol, og det blir veldig god stemning i salen, men jeg lærer ikke mye nytt av å knuse den samme stolen som jeg har knust mange ganger før. Dette semesteret klarte jeg faktisk ikke å knuse stolen. Det var et nytt design, så da lærte jeg noe. 

Nome har holdt på som universitetslektor i over ti år og fått mange forskjellige tilbakemeldinger. 

– Jeg har hørt alt mellom himmel og jord. Når du har en unik stil, vil det alltid være noen som synes det er ekstremt fett og noen som synes det suger balle.

Nome bekymrer seg ikke mye for de materielle skadene stolknusingen medfører. Han forteller at NTNU uansett kaster en betydelig mengde møbler hvert år. Stolknusingen har heller ikke medført noen konsekvenser fra instituttet, selv om han en gang trodde han hadde blitt avslørt. 

– Det var en gang en pent kledd mann som kom inn og spurte om jeg nettopp hadde knust en stol. Jeg svarte at jeg ble litt revet med. Så fulgte mannen opp med «bra, det er for få eksentriske forelesere igjen på universitetet». Han var selvfølgelig filosofiforeleser. 

Nome forteller at han ikke skjønner forelesning som undervisningsform, og at han derfor selv ikke gikk i forelesning som student. 

– Det foreleserne gjorde på tavlen, står i læreboken, og den var stort sett bedre skrevet. Jeg har kolleger som lærte av å gå i gode forelesninger, så jeg kan ikke avskrive det som undervisningsform, men jeg skjønner det bare ikke.

Les også:  Verden går i dass; hvorfor skal man bry seg?

Alt er en scene 

Nome holder ikke på med dette kun fordi det er morsomt. Han misliker at studentene kjeder seg i forelesningen og mener at det er nødvendig å gjøre forelesningene interessante hvis de skal hjelpe studentene. 

– Det er veldig sjelden at jeg gjør noe bare for å toske meg. Jeg jobbet som musiker da jeg var yngre, og jeg er livredd for at publikum skal kjede seg. Det verste jeg vet, er å stå på en scene og se at publikum kjeder seg. 

Scenen er i denne konteksten ikke bare forelesningene; Nome mener han kan ha blitt litt yrkesskadet av jobben sin som universitetslektor og det ryktet han har opparbeidet seg. 

– Alt blir på en måte en scene. Jeg klarer ikke å gå på lunsjrommet og bare sitte og prate med noen. Jeg føler at jeg enten må være morsom eller ikke være der i det hele tatt. Jeg klarer ikke den mellomtingen.

Nome viser flere ganger til diverse biologi- og nevroforskere, stresskurver og hvordan man lærer. Han mener han selv ikke er noen autoritetsfigur på fagområdet. 

– Jeg er veldig interessert i biologi, og jeg skulle ønske jeg var biolog. Jeg har ikke noe stort talent for matematikk og burde sikkert ha valgt et annet fagfelt, men jeg tror ikke jeg orker å ta en ny utdannelse. 

På spørsmål om han har noe han vil formidle til andre forelesere, svarer Nome:

– Jeg er ikke noe eksempel til etterfølgelse, så det er ikke så lurt å komme med råd.

En sangstemme for variasjon 

Ingvild Saksvik-Lehouillier er professor ved Institutt for psykologi. Hun er kjent blant studentene for å synge i forelesningene sine. Hun er selv glad i å synge, men mener det hadde vært egoistisk å bruke det som et virkemiddel i forelesning kun av den grunn. 

– Når jeg synger, skal det være en grunn til det. Jeg bruker det til å bedre understreke eller illustrere noe. Det kommer også med den positive virkningen at det vekker studenter.

PENSUM MED MELODI: Saksvik-Lehouillier oppsummerer pensum i form av sang.
PENSUM MED MELODI: Saksvik-Lehouillier oppsummerer pensum i form av sang.

Sangsegmentene kommer heller ikke tilfeldig. De er planlagte og lagt inn i forelesningsplanen. Oppsettet hennes er inspirert av å gjøre psykologien mer tilgjengelig, lettere å forstå og praktisk. Hun drar frem variasjon som et stikkord. 

– Jeg tror det er viktig å variere forelesningen og gjøre noe annet enn å bare lese av en tavle og ta notater. Når du varierer opplegget, får du med flere. Jeg forsker på søvn og vet også hvor lett det er å bli ukonsentrert underveis, ved for eksempel å dra frem mobilen. Det er det viktig å prøve å luke ut. 

Saksvik-Lehouillier har nettopp blitt ferdig med å lage en sang som oppsummerer pensum for studentene sine. Det er likevel ikke det kuleste som trekkes frem. 

– Noe av det morsomste jeg har gjort, er å ha rapp-battle mot en annen kollega. Den handlet om hva som er viktigst innen personlighetspsykologi. Det ble tatt godt imot av studentene.

Les også:  Kronprinsen besøker UKA: – Alle kan bidra i å skape en verden vi ønsker oss

950 lysbilder og løskrutt 

Magnus Lie Hetland er førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk og underviser i et av NTNUs største fag, Algoritmer og datastrukturer. Han forteller at det er et vanskelig fag, noe som innebærer at det blir lange og tunge forelesninger med mye stoff og opp mot 950 lysbilder. Hetland gjør sitt beste for å holde de lange forelesningene så interessante som mulig. Han har en bakgrunn i teater, noe som ofte kommer frem i forelesningene. 

– Jeg har jo drevet med teater siden 80-tallet, så jeg er vant til å være på scenen. 

Han starter hver forelesning med musikk for å skape variasjon og underholdning samt å vekke et par trøtte studenter. 

– Det er vel mest retro-wave-syntpop, men også opera. 

Tidligere har Hetland gått til mer ekstreme lengder for å holde på oppmerksomheten i forelesningssalen, men han tenker at han ikke vil gjøre så mye mer av det i fremtiden. 

– Det var en gang én som kom springende inn med et sverd og parykk,  og jeg skjøt ham med løskrutt og fortsatte forelesningen. Det hadde jeg nok ikke gjort i dag. Det kunne vært litt ubehagelig. 

De fleste vitenskapelig ansatte ved NTNU må holde forelesninger. Mange studenter har nok opplevd uinspirerte forelesere som bare ønsker å forske. Da Hetland startet ved NTNU, var han også mest opptatt av forskningen. 

– Og så måtte jeg forelese også. Men når man har et publikum, så må man gjøre en god jobb. Jeg kunne ikke slurve med forelesningene. 

Slurving ble det nok ikke til slutt, for Hetland har vunnet flere priser for undervisningen sin i nyere tid. 

– Har du ikke råd til hybel, så okkupér og bo på campus

 Emil André Røyrvik er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han underviser i et emne som i stor grad handler om å kritisere det etablerte. 

– Jeg ser på undervisning og forelesning som læring, men også en plass hvor studentene kan stille fundamentale, viktige spørsmål på en måte som utfordrer på en kreativ og kritisk måte. Det å være student handler om å være med på å skape samfunnet. 

Røyrvik er kritisk til mye av det som foregår på universitetet. Han skildrer NTNU som en fabrikk i stedet for et universitet. Målet blir å masseprodusere arbeidstakere i stedet for å være dannende eller utforskende. 

– For eksempel har den ideelle formen for et kurs blitt at det kan gå hvert år uten endring. Emnene standardiserer læringsutbyttet studentene skal sitte igjen med. Det blir derfor ikke nøye hvem som foreleser. 

Han mener at dette fører til at en del av det som gjør universitetet interessant, forsvinner. 

– Undervisning blir mer og mer et produkt. Rollen til de som jobber på universitetet blir mer som en selger, det å sikre at vi får nok studenter inn i «produksjonen» vår. Vi får penger for hvor mange som består kurset. Studentene blir dermed mer og mer kunder, hvor læringen ses på som en tjeneste.

Blant studentene har Røyrvik blitt kjent for å prate om hverdagsanarkisme der man i større eller mindre grad er en ulydig borger som bryter normer og regler i samfunnet. 

– For å forme samfunnet til noe bedre må man ha trening i å gå mot det etablerte. I hverdagen handler det om å ikke reprodusere et system. Du skal bli en selvstendig tenkende borger. 

Røyrvik legger til at han ikke direkte ønsker å oppfordre til lovbrudd, men ønsker at studenter blir reflekterte og kritiske i møte med institusjoner. Mener man at endring er nødvendig, bør man vurdere å handle. Han drar frem et eksempel som handler om å okkupere campus. 

– Jeg skulle ønske studentene var mye mer protesterende, sånn som til den elendige studiefinansieringen. Har du ikke råd til å bo på hybel, så okkupér og bo på campus.

 Les også:  Trondheim kommune legger frem budsjettforslag for 2024: – Måtte si nei til masse gode tiltak

Powered by Labrador CMS