Skarp penn, skarp hjerne

Mennesket er evolusjonært utviklet for å bruke kroppen, og hjernen vår er bygd deretter. Tegning og tastaturtrykking har forskjellig motorikk, og hjernen reagerer derfor ulikt på dem.

– Tegning stimulerer sansene og motorikken bedre. Når du tegner gjør du mange forskjellige bevegelser, istedenfor den samme om og om igjen, forteller professor Audrey van der Meer ved NTNUs Institutt for psykologi.

Sammen med professor Ruud van der Weel, også han ved NTNUs Institutt for psykologi, har hun forsket på hvilke hjerneområder som stimuleres under de forskjellige læringsteknikkene. Konklusjonen er tydelig: Tegning var det som aktiverte flest hjerneområder assosiert med læring.

– Tegning og skriving for hånd bruker mye av de samme bevegelsesmønstrene, dermed kan det tenkes at skriving for hånd gir større læringsutbytte enn et tastatur gjør, forteller van der Weel.

Teknologien de benyttet, elektroencefalografi, eller EEG, registrerte bare usynkroniserte signaler i bakhodet da forsøkspersonen tegnet ordet de fikk vist. Usynkroniserte signaler i bakhodet er forbundet med læring. Da et tastatur ble brukt, uansett om det var for å skrive eller beskrive ordet, så registrertes ikke disse. Det var bare da forsøkspersonen måtte beskrive ordet at et plutselig, synkronisert signal i frontallappen ble registrert, et tegn på at kreativ tenkning foregår.

Bjørnetjeneste

Datamaskiner gjør et stadig større inntog i skolehverdagen til yngre elever. I Finland er det vanlig praksis at barneskoler benytter seg av tastatur allerede fra første klasse. Dette skjer før elevene lærer seg å skrive, og gir en tidligere forståelse for grammatikk.

– De gjør elevene en bjørnetjeneste. Selv om elevene tidligere kan uttrykke seg skriftlig, vet man ikke hvordan dette påvirker læringen deres. Indikasjonen er at det kan gi dårligere læringseffekt over tid, poengterer van der Meer.

Det kan muligens virke som van der Meer og van der Weel synes alt var bedre før, og at datamaskinen bør ut av klasserommet. Det er feil.

– Det beste er å kombinere digitale midler med hjernens naturlige fordeler. Da er for eksempel digital penn en god ide, du får både i pose og sekk, sier van der Weel.

Digital penn har blitt et vanlig syn i forelesningssaler og andre steder. De fleste bruker det muligens fordi det er plassbesparende, men nå har van der Meer og van der Weel gitt enda en god grunn til det. Naturlig nok har forskningen deres gjort seg bemerket hos teknologigiganter som Microsoft, som er blant dem som har besøkt duoen. I tillegg har de vært i land som Singapore, Italia og Nederland for å presentere resultatene sine.

Lær smartere

For de som har begynt å innse at de har kokt litt mye og lært lite de siste par månedene, så kan noen læringsråd være til nytte.

– Benytt deg av de fordelene hjernen kan gi deg: Aktiver de store læringsområdene i hjernen ved å benytte bevegelse og sansing mest mulig, oppfordrer van der Meer.

Dette kan gjøres ved å for eksempel benytte seg av et tankekart som krever en del motorikk, er visuelt og enkelt skaper assosiasjoner.

– Få tilgang til foreleserens presentasjon før forelesningen og føy til egne notater, symboler, understrekninger og lignende, anbefaler van der Weel. Det anbefales ikke å kopiere ned hele presentasjoner, det er både stressende og kan inneholde en del unødvendig informasjon.

Om disse rådene ikke berger noen eksamener dette semesteret, kan du i hvert fall redde de neste. Lykke til.