Akademia må ta ansvar for ansattes oppførsel

Tekst: Lasse Georg Tønnessen, Nestleder Under Dusken

Nils Rune Langeland, som mistet jobben som professor ved UiS etter flere varsler om upassende oppførsel, deriblant seksuelt trakasserende meldinger sendt til studenter, har søkt på stillingen som førsteamanuensis ved NTNU. Bør han da vurderes til jobben? I Universitetsavisas leder «Det bør finnes tilgivelse - også for professorer» skriver redaktør Tore Oksholen at ja, det burde han. Dette er en konklusjon vi i Under Dusken er uenig i.

Oksholsens argument for at Langeland kan vurderes vektlegger at alle har rett på tilgivelse. Men det Oksholen unngår å dvele ved er rollen førsteamanuenser har som akademiske forbilder med høy status i akademia.

Debatt: – Ikke vær bølle selv om du har kølle

Akademia handler mye om tillit og nettverksbygging. Studenters ønske om å bygge faglige kontakter og tilliten de da må ha til universitetsansatte betyr at de står i en sårbar stilling, og de kan lett bli offer for maktmisbruk. Dette er noe kampanjen #metooakademia har satt søkelyset på den siste tiden. Hvis Langeland skal vurderes som kandidat til en ansvarsfull stilling, nesten umiddelbart etter hans oppsigelse, sender det et signal om at trakasserende oppførsel ikke taes så tungt. Det vil motarbeide den viktige holdningsendringen som nå skjer, der alvorlige problemer rundt maktmisbruk og manglende krav til universitetsansattes profesjonsetikk endelig blir konfrontert.

Debatt: – Det #MeToo-kampanjen mangler

Langeland skal for all del ikke bli utestengt fra arbeidslivet. Det bør derfor være akademias ansvar å få på plass tydeligere krav og mer omfattende rutineordninger for vurdering av ansattes personlige egnethet. Både for å forebygge maktmisbruk, men og slik at personer i Langelands situasjon kan få nye muligheter uten at det skal gå på bekostning av studenters trygghet.