Folkehelsens verste fiende

I dag skal jeg yppe med noen som er sterkere enn meg. Jeg snakker om treningssenter- entusiaster (heretter kalt TSE-er). TSE-er er menneskelige kyllinger. De tilbringer mye tid i rom tettpakket med sine artsfrender. Der vandrer de i sirkler og utfører repetitive aktiviteter. Begge inneholder mye protein. Den største forskjellen på de to er at kyllinger drepes før de pakkes inn i plast. TSE-er pakker seg frivillig inn i syntetiske klær.

Det finnes TSE-er som lar oss andre være i fred. Så finnes det de som mener at det å trene på et treningssenter er nødvendig for å være et sunt menneske – og følgelig et godt menneske – og vil at verden skal høre deres glade budskap. For noen år siden så jeg en slik TSE-er på TV. Hun var personlig trener og fikk møte en den gang fersk finansminister Siv Jensen. «Det burde bli ulovlig å ikke ta vare på kroppen sin», sa TSE-en. Jensen sa at hun ikke likte virkemiddelet: hun ville sponse treningssentermedlemskap over skatten.

Mange deler Jensen og TSE-enes oppfatning om at treningssentre er den enkleste og billigste veien til det sunne liv. Om du ikke tror at dette er folkemeningen, tenk først på hvor mange venner av deg som har laget et nyttårsforsett om å begynne å trene på et treningssenter. Tenk så på hvor mange av dem som har lovet å få 150 minutters moderat fysisk aktivitet (eksempelvis hurtig gange) hver uke. Når jeg nå forteller deg at ett av disse nyttårsforsettene er identisk med Helsedirektoratets anbefalinger for god fysisk helse, blir du overrasket over at det er det siste?

Misforstå meg rett: Jeg har ingen tvil om at TSE-er kommer i god form med treningssentre. Men når undersøkelser fra USA viser at så mange som 67 prosent av medlemskap på treningssentre er ubrukte, er det tydelig at tjenesten de selger ikke funker. En restauranteier er da ikke fornøyd med at to tredjedeler av kundene kaster en matrett hun selger etter å ha tatt en bit?

Forresten, dersom folk allikevel kommer tilbake og betaler for varmretten uten å forsyne seg, burde hun være jævlig fornøyd. Særlig hvis hun får en formue på over 200 millioner av det, slik sjefen for Sats Elixia gjør. Og på samme tid som antall treningssentre og lederformuer har vokst, har det norske folk blitt stadig mer inaktive.

Treningssentrenes geniale forretningshemmelighet er at de har klart å få oss til å glemme at et vanlig menneske kan komme i glimrende form uten dem. Problemet er bare at disse trenings- metodene er billige og krever lite utstyr. Dermed har hverken sportsbutikker eller treningssentre særlig lyst til å fronte dem. Hjemmets lune rede og Guds frie natur har virkelig så mange måter de kan brukes som treningsareal på at det ikke er plass til å beskrive dem alle på denne siden, uansett hvor liten skrifttype du velger. Akkurat slik du ikke vil få plass til Trondheims 40 000 studenter på Sits treningssentre. Uansett hvor mange pengesluk Sit bygger. Uansett hvor mange ytterligere tiere de slenger på baguettprisene (i min tid kostet de 30 kroner, i dag 50).

Det finnes en verden der ute der Norges befolkning beveger seg nok. Men så lenge man fortsetter å fremheve en burkyllingtilværelse som den beste av alle treningsformer, kommer stadig færre vanlige mennesker til å ønske å holde seg i form.