Kjønn er mer enn kjønnet ditt

Se for deg følgende: Du er kvinne. Du er født som kvinne. Du har aldri følt på å være noe annet enn kvinne. Du, som kvinne, er i svømmehallen. Du har tatt med deg datteren din. Hun er mest sannsynlig helt lik deg, og hun identifiserer seg også med kjønnet hun fikk tildelt ved unnfangelsen.

Dere står sammen i damegarderoben, som er full av andre kvinner, når en ny person kommer inn i rommet. Du ser umiddelbart at dette ikke er en kvinne slik du er kvinne. Det er noe med ansiktsformen, eller kanskje noe med høyden. Likevel har vedkommende langt hår og sminke, og opptrer også ganske feminint. Personen kler av seg, og du ser til din store lettelse at hun har bryster. Heldigvis er det en kvinne!

Du tenker ikke mer på det før du står i dusjen. Både du og datteren din er nakne. Gjennom døren kommer personen du så tidligere i garderoben. Du ser at hun virker litt nervøs, men legger ikke noe i det. Personen velger dusjen innerst i hjørnet, og stiller seg med ryggen til. Nysgjerrig som du er, bestemmer du deg for å undersøke nærmere. Du blir sjokkert når du ser en penis, på samme person som også har bryster. Det er en mann i damegarderoben, og den stakkars datteren din er merket for livet.

Det er dette transdebatten har handlet om i sommer, anført av et par biologiske kvinner som våger å kalle seg feminister, og som påberoper seg retten til å definere livene til andre mennesker. Debatten har vært gjennomsyret av fordommer og hårreisende beskyldninger, som at det finnes menn som skifter kjønn for å se nakne kvinner i garderoben. Sannheten er mange av dem unngår garderobesituasjoner i det hele tatt.

Jeg er feminist. Jeg kjemper for og ønsker like rettigheter og muligheter for alle, uansett kjønn, hudfarge, seksualitet eller bakgrunn. Transseksuelle faller under denne paraplyen. De få menneskene som har blitt født i feil kropp burde få hjelp til å bli det kjønnet de selv kjenner seg som. Det siste de trenger er at andre mennesker dømmer, latterliggjør og marginaliserer dem enda mer. Ingen av oss kan sette seg inn i hva en transperson føler, men vi kan respektere vedkommende. Det er ingen enkel prosess å komme fram til at man ikke føler seg hjemme i sin egen kropp, og det er i hvert fall ikke enkelt å fortelle det til familie og venner.

Hva er det egentlig som definerer hva som er en mann og hva som er en kvinne? Er det at man forelsker seg i det motsatte kjønn? Hva med homofile eller aseksuelle? Er det at man har mulighet til å reprodusere seg? Hva med de som ikke kan eller vil få barn? Eller er det rett og slett det man har mellom beina, et kjønnsorgan? Skal vi være såpass gammeldagse og firkantede?

Hvis du hadde spurt meg hva det vil si å være mann, hadde jeg hatt vanskeligheter med å definere det. Jeg vet ikke hva som gjør meg til mann. Ikke er jeg spesielt maskulin, og ikke forelsker jeg meg i jenter. Jeg har ikke engang ønske om å få barn. Er det pikken min som gjør meg til mann? Det nekter jeg i så fall å akseptere. Jeg er mye mer enn kjønnsorganet mitt. Jeg har tanker, følelser, men er også av kjøtt og blod. Personligheten min er det viktigste, og det er det som gjør meg til meg. Jeg er heller menneske enn mann.