Når festen dør

I sommer blusset utelivsdebatten opp da Blå, et av de mest populære utestedene og kulturarenaene i Oslo, mistet skjenkebevillingen etter gjentatte klager om bråk fra politiet. Mens debatten der nede raser videre, er Trondheims uteliv i ferd med å dø en stille død. Og her er ikke problemet for mye bråk, men for lite.

Sist mandag kom det fram at Brukbar/Blæst måtte slå seg selv konkurs som følge av at Trondheim kommune valgte å ikke fornye stedets skjenke­bevilling. Dette er et hardt slag for en by som ikke akkurat bugner av gode utelivstilbud. Om man vil ut og drikke i Trondheim har man i all hovedsak valget mellom tre typer steder: Lune kafeer som selger mer vaffel enn øl, britisk-inspirerte sportspuber, og dansesteder av ytterst varierende kvalitet.

Sammenlignet med andre store norske byer er det noe idéfattig over Trondheims uteliv. De hippe barene og originale klubbkonseptene mangler, og utelivstilbudet minner mer om en gjennom­snittlig norsk småby enn den store studentbyen vi liker å anse den som. Til og med gode alkis-puber er det mangel på – ifølge ryktene ligger halvliteren på Bobbys bar på nærmere 80 kroner, noe som kanskje forklarer det faktum at byens mest øltørste velger å kjøpe butikkøl og trosse kulden ute i Lademoparken i stedet. Hvorfor er tilbudet så dårlig?

Det er i hvert fall ikke at ingen forsøker. Bortsett fra en håndfull klubbkonsepter har Brukbar i praksis forsvunnet etter sammenslåingen med Blæst i 2014. Tidligere i år gikk Familien konkurs og ble erstattet av sportsbaren Cock & Balls. Når Brukbar/Blæst nå også ser seg nødt til å stenge kranene er det på tide å spørre seg om hvorfor det skal være så vanskelig å drive kule utesteder i Trondheim.

Mye av skylden hører hjemme hos kommunen. Om det stemmer at Trondheim kommune har fratatt Brukbar/Blæsts skjenkebevilling på fire dagers varsel, vitner dette om en total mangel på respekt for det som i seksten år har vært et av byens viktigste kulturtilbud. En mer liberal politikk, som også åpner for flere skjenkesteder i bydeler som Ila, Bakklandet og Lademoen, er tvingende nødvendig.

Dette er ikke første gang kommunen er gjerrig med skjenkebevillingene. Enten det skyldes kulturell pietisme, en undervurdering av utestedenes verdi, eller festbremser i for sentrale posisjoner, er det tydelig at barer og konsertscener har vanskeligere kår enn andre sammenlignbare bedrifter. Man kan spørre seg om hva slags kultur kommunen egentlig vil ha – kunsthaller, Dokkhuset-jazz og litterære måltid med Torgrim Eggen er vel og bra, men gode scener for rock, hiphop og elektronika er enda viktigere om ikke byen skal bli reservert den grå­hårede middelklassen.

Også vi på den andre siden av baren har en jobb å gjøre. Studenter er generelt altfor dårlige til å dra ut i uka, noe som fører til at mange utesteder er smekkfulle i helgene og tomme alle andre kvelder. Når studenter bare går på byen fredag og lørdag, og så forsvinner mesteparten av sommeren, sier det seg selv at det blir vanskelig å få en bar til å gå rundt i Trondheim. Et dårlig tilbud tyder på at det er noe i veien med etterspørselen, og nedleggingen av Brukbar/Blæst burde være et tydelig tegn for studentene at de må vise at de bryr seg om byen utenfor det som skjer i lesesalen og på Studentersamfundet. En god start kan være å drikke mer i ukedagene.