Rosenborgs renessanse

Tekst: Edvart Solberg Svingen, Journalist i Under Dusken

I skrivende stund er Rosenborg på meget god vei til seriegull i Eliteserien 2017. Deres 25. seriegull. 13 av disse kom etter hverandre i perioden 1992 til 2004, Rosenborgs storhetstid. Om man ser bort i fra øverste divisjon i Latvia og Gibraltar er det den lengste rekken med seriegull i Europa. Denne utrolige rekken ble til slutt brutt av Kjetil Rekdals Vålerenga og vi fikk spenningen tilbake i tippeligaen. I kjølvannet av Rosenborgs tredje seriegull på rad kan man stille seg spørsmålet, er Rosenborg på vei inn i en ny storhetstid?

Ballen har virkelig begynt å rulle for RBK den siste tiden. I tillegg til tre strake seriegull har troillan imponert i Europa med seieren mot Ajax som den største bragden. Bedre resultater gir selvsagt mer penger i kassa som gir dem muligheten til å hente de største talentene i norsk fotball. Denne muligheten har Rosenborg tatt meget godt vare på ved å hente inn blant andre Konradsen, Trondsen og ikke minst Adegbenro de siste sesongene. Disse gode, langsiktige, investeringene gir Rosenborg grunnlaget for deres dominanse i her hjemme i vårt langstrakte land.

Jeg skal ikke sitte her og sammenligne dagens RBK med laget som var i gruppespillet i Champions League åtte år på rad. Jeg skal heller ikke prøve å måle bruttern, Kåre Ingebrigtsen, opp mot legenden, Nils Arne Eggen. Rosenborg har mye å jobbe med for å kunne hevde seg i Europa igjen, en arena som blir stadig mer preget av penger og stadig tøffere konkurranse. Men det en kan se på er dominansen i hjemlig liga. Mange av lagene som har vunnet ligaen etter 2004, da spesielt Oslo-lagene, har tapt seg til de grader de siste årene. At Rosenborg har blitt litt bedre, tja, det spiller en rolle, men hovedpoenget her er at konkurransen til Rosenborg har blitt mye dårligere takket være dårlige, kortsiktige, investeringer.

Dette fører til ustabil økonomi på lang sikt, noe som igjen fører til at ingen lag i Eliteserien kan hamle opp med Rosenborg. Når et lag dominerer som de gjør er det definitivt en fare for at vi ender opp på like lave tilskuertall som vi gjorde i perioden 1992 til 2004. For det er nemlig ingen myte at det var i snitt 4 242 per kamp i 1997, mens det var hele 10 521 da Brann vant ligaen ti år senere. Det er selvfølgelig ikke Rosenborgs ansvar å underholde hele Eliteserien, men risikoen for at interessen for Eliteserien når bunnen igjen, er der.

At Rosenborg økonomiske og sportslige dominanse fortsetter i Eliteserien setter jeg intet spørsmålstegn ved. Om Rosenborg tar 13 strake seriegull, ser jeg på som mindre sikkert. Om de greier å tøffe seg for de store gutta i Champions League og sikre avansement til gruppespillet, vil 300 millioner i premiepenger uten tvil hjelpe Kåre Ingebrigtsen å skuffe kull inn i norsk fotballs lokomotiv.