Tungekyss til fordel for blomsterdryss

Gjennom tidene har kvinnelige karakterer i filmer og serier ofte blitt innskrenket til teskje-midjer og glittersmil. Dette tar man et oppgjør med i serier som Skam, Unge Lovende og Girls, hvor blomsterdryss og pikekyss er skjøvet til side for dagens realiteter. Disse seriene tar opp samfunnsaktuelle problemer rettet mot unge, legger snik-objektifisering på hylla, og skal muligens gi jenter bedre selvtillit. De kvinnelige karakterene er tillatt å ha kompliserte personligheter, som strekker seg lenger enn blomsterbukettlivet.

Hvis seriene skal gi jenter et ekstra «puff» i ryggen, er det uhyre viktig at karakterene og livene deres er troverdige. Da kommer det store spørsmålet: Skal disse seriene være ren underholdning, eller moralsk belærende?

Skam er politisk korrekt, og dermed moraliserende til det ytterste. Karakterene finner løsninger på problemene sine gjennom å følge loven og være aksepterende. Sagt på en annen måte: Vær mer som dem, så får du også bukt med problemene dine, venner som stiller opp og kjæreste attpåtil. Karakterene spiser moralske prekener til frokost, som blant annet kommer fram gjennom Sanas endeløse taler til Noora og Isak om seksualitet og religion. Om budskapet ikke fordøyes med en gang, finner karakterene ut av hvordan de skal ordne opp i livene sine før det er for sent. Serieskaperne forsøker dermed å formidle at å være en god samfunnsborger og å leve et godt liv henger sammen.

Unge lovende har en annen tone, og moralen er mer gjemt. Ikke alle konflikter blir løst, og karakterene tenker stort sett på sitt eget beste. Et utmerket eksempel er når Nenne i slutten av sesong to holder på å forlate manipulative Leo. Som seer heier vi på henne og valget om å være en selvstendig kvinne. Gleden tar derimot fort slutt når hun vikler seg enda lenger inn i nettet hans, og blir sammen med ham. I Girls har karakterene enda færre moralske bein i kroppen, og tar til enhver tid kyniske beslutninger. Dette er noe av sjarmen med serien. Utover sesongene demrer det for seerne at karakterene er forferdelige mennesker, men de er i alle fall troverdige. Man kan se dette i alle seriens kriker og kroker gjennom mengden dop, ligg og svik.

Fellesnevneren i de tre seriene er at de kvinnelige karakterene må løse problemene omgivelsene slenger etter dem. Forskjellen ligger i at serieskaperne i både Unge lovende og Girls legger vekt på at karakterene ikke er guider til moralsk sjelero. Det finnes ikke alltid kun én riktig løsning på problemer, som man også kan se i det virkelige liv. Dette er til forskjell fra Skam, hvor «rett og galt» er mer svart-hvitt.

Det sterke moralfokuset i Skam er ikke et problem i seg selv. Poenget er den hårfine balansen før moral blir påtatt. Da skapes fort moraliserende dukkekarakterer, som ikke eksisterer i virkeligheten. Når det endelig kommer serier som trolig skal gi jenter bedre selvtillit, og som tar avstand fra framstillingen av kvinner som objekter, er det utrolig viktig at karakterene er troverdige. Ellers mister seriene mye av hensikten. Serieskapere sitter med mye makt når de bestemmer hvilke valg karakterene skal ta. Unge jenter ser muligens opp til de kvinnelige rollene, og søker støtte i valgene deres. Hvis karakterene da er satt i moralske båser, kan det fort bli litt stivt og virkelighetsfjernt. Da blir seriene fort mødre som formaner at man skal være flink pike. Girls og Unge lovende er foreløpig langt fra dette. Man får inderlig håpe Skam ikke biter på for mange moralske kroker i nærmeste framtid.