Vi trenger en motvekt til eldrebølgen

Kommentar

Norge har et godt valgsystem, som sørger for politisk mangfold. Etter årets valg har sperregrensen fått mye kritikk for å være udemokratisk, men sperregrensen har gjort akkurat det den ble implementert for. Den har hindret at de små partiene får for mye makt, slik at styringsdyktigheten til Stortinget ikke blir for svekket. Samtidig har den sikret at hele landet blir representert. Valgordningen er et sett med kompromisser, og det blir aldri fullkomment, men den kan bli bedre. Norge har et demokratisk problem, nemlig at én gruppe står for nesten en tredel av stemmene: De eldre.

Ifølge SSB var omtrent 30% av velgermassen 60 år eller eldre ved stortingsvalget i 2013, og det er ingenting som tilsier at denne stemmegruppen har minket noe ved årets stortingsvalg. Vi vet at Norge har en eldrebølge på vei, og at antallet velgere over 60 år bare kommer til å stige. Det er dårlig maktfordeling mellom generasjonene at én velgergruppe skal ha så mye å si for styringen av landet vårt. Et skritt på veien mot å løse dette problemet, er å senke stemmerettsalderen til 16 år. Omtrent 135 000 16- og 17-åringer i Norge har i dag ikke noen mulighet til å bestemme hvem som sitter på Stortinget. Dersom de fikk stemmerett ville det utgjort tre-fire prosent av den totale velgermassen.

16-åringer har alle forutsetningene for å kunne delta ved valg. De har fullført den obligatoriske skolegangen, de må betale skatt, de kan bli fengslet ved lovbrudd, og de er storforbrukere av offentlige tilbud som skoler, kollektivtransport, og kultur. Så hvorfor har de ikke mulighet til å bli med på å bestemme hva lovene de dømmes etter skal være, eller hva skattene de betaler skal gå til? Blir man påvirket av politiske beslutninger i så stor grad bør man få lov til å være med på å ta avgjørelsene.

Oppslutningen ved valg er lavest blant førstegangsvelgere, og dette er kanskje fordi 18- og 19-åringer ofte har flyttet hjemmefra for å studere eller avgi verneplikt. Imens bor 16-åringer ofte i hjemkommunen under god påvirkning fra mor og far. Det er viktig at unge mennesker får gode deltagelsesvaner tidlig. Kommunene som forsøkte med utvidet stemmerett i 2011 og 2015 så at deltagelsesnivået til 16- og 17-åringene lå over nivået til velgerne i aldersgruppen 19-25 år.

Hver gang Norge har utvidet stemmeretten har det vært skepsis i forkant. Sist gang var i 1978 da stemmerettsalderen ble senket fra 20 til 18 år. Det er få som vil gå tilbake på den avgjørelsen i dag, noe som tilsier at folks tanker om stemmerett for 16-åringer antakelig vil bli mer positive etter at det blir åpnet for det.

Erfaring er viktig, og det er ingen hemmelighet at en gjennomsnittlig 16-åring ikke vet alt. Men, de vet hvordan det er å være ung og hva ungdom ønsker. De har en innsikt i utviklingen i samfunnet som de eldre ikke har. Dersom stemmerettsalderen blir senket vil flere unge få muligheten til å forandre ting som påvirker dem selv. De vil fungere som en motvekt til eldrebølgen, og tvinge politikerne til å begynne å ta ungdom på alvor. Det unge mennesker mener er også viktig for demokratiet.