Rasling og regn i Realfagbygget

Lys- og lydinstallasjonen Gilde på Gløshaugen har spilt av lys og lyd for ansatte, besøkende og studenter siden år 2000. Da åpnet kong Harald Realfagbygget og trykket på en stor rød knapp som skulle aktivere installasjonen.

– Knappen var selvsagt ikke koblet til noe som helst. Jeg observerte kongen som trykket på knappen, også slo jeg på maskinen fra kontrollrommet, forteller Sigurd Saue, studieprogramleder for musikkteknologi ved NTNU. Han hadde et tett samarbeid med kunstnerne under oppsettingen av installasjonen og har vært ansvarlig for drift og vedlikehold siden den gang.

Verket er utformet av komponisten Arne Nordheim og billedkunstneren Carl Nesjar, to av Norges mest anerkjente kunstnere. Med Saue som teknisk assistent laget de Gilde på Gløshaugen.

– Arne Nordheim hadde egentlig store planer om å fylle hele bygget med lyd. Det ble min rolle å komme fram til noe som var litt mer imøtekommende med tanke på at det er en studieplass med lesesaler og forelesninger som benyttes store deler av døgnet, sier Saue.

Uforutsigbar kunst

Hvis du har vært innom Realfagbygget, har du mest sannsynligvis vært med på å påvirke installasjonen. Lydene sendes ut fra ulike store og små høyttalere plassert rundt om i bygget. De kan som regel bare høres i et kvarter per time.

– Det er mange faktorer som påvirker hvilke lys- og lydsignaler som sendes ut. Blant annet er det en teller ved hovedinngangen som registrerer alle som kommer og går. Jo flere folk som oppholder seg i bygget, jo tettere sendes de ulike lydsignalene ut, forteller Saue.

Flere forandrende faktorer

Dato, klokkeslett, og signaler fra en værstasjon plassert på taket til Realfagbygget har også innvirkning på installasjonen. Noen av de eksterne faktorene aktiverer egne lyder, mens andre påvirker tettheten og hvor raskt lydene forflytter seg mellom de ulike høyttalerne.

Temperatur, vindhastighet, og dagslys er blant elementene som er med på å justere tettheten til de ulike lydene som sendes ut. Hver av disse faktorene påvirker sitt eget lydområde, enten det er bass, mellomtone eller diskant. Om det er mye dagslys, kraftig vind og veldig kaldt, vil det være eksepsjonelt mye liv i lydene som beveger seg rundt i Realfagbygget.

– Det er faktisk en egen effekt som avspilles kun hvis det regner. Man kan i teorien lære seg å gjenkjenne hvilke lyder som spilles under de ulike værforholdene, sier Saue.

Lydene er tatt fra Arne Nordheims egne lydarkiv. Har du hørt den elektroniske musikken til Nordheim vil du umiddelbart kunne identifisere de karakteristike lydene med navn som «solstrålene», «sint fugl» og «lokkerop».

Omtenksomt programmert

For at installasjonen ikke skal forstyrre leseglade studenter, er den programmert til å oppføre seg forskjellig i visse sesonger av året. Grovt deles året i tre.

– Undervisningperiode, eksamensperiode og ferietid. I undervisningperioden er installasjonen stilt inn til å bare slippe ut lyder i 15 minutter hver time, mens i eksamsperiodene dempes lyden og man har et enda mindre tidsrom hvor lyd slipper gjennom. I ferietiden er resultatet mer uforutsigbart, og lydene opptrer mer aktivt enn det gjør resten av året, sier Saue.