Vil ikke skrive musikk for radio

Dama bak artistnavnet Farao er like elegant som albumet hun nettopp har gitt ut. Vi setter oss på Dromedar kaffebar på Bakklandet, der lukten av kaffe blander seg med kanellukta.

– Det er veldig koselig å være tilbake i Trondheim, jeg er kjempeglad i byen. Jeg vet ikke helt hva det er, men et eller annet gjør at Trondheim er en sånn by man bare vil være i.

Farao, eller Kari Jahnsen, er i byen i anledning UKA og skal spille den siste av tre konserter som UKAs artist. Som tidligere elev ved Trøndertun Folkehøgskole har hun også en historie i byen.

– Det ble mye vorsing i skuret ved elva under tida på folkehøgskolen. Så tok vi toget til byen, der vi hang mye på 3B og Mormors. Jeg var jo nitten da jeg startet, så vi kom ikke inn på de kule tjueårsstedene.

Jahnsen smiler, og nevner utestengelse på livstid etter at de en av de siste kveldene hadde nakenløping på Mormors.

– Jeg tror egentlig at Mormors hater oss fra Trøndertun.

Startet med barnekor

Den tidligere Urørt-finalisten ga i september ut debutalbumet Till It’s All Forgotten, der hun selv spiller alle instrumenter utenom messingblås og trommer. Musikk begynte hun med på folkehøgskolen.

– Interessen for musikk fikk jeg vel da jeg som liten hørte på Destiny’s Child. Nei, vent, aller først var det Spice Girls. I tenåra ble det mye rock og punk, og jeg fikk en fascinasjon for alternativ indie. Som liten drev jeg mye med barnekor, og på videregående ble jeg med på flere musikaloppsetninger. Så startet jeg å spille i band som del av opplegget ved Trøndertun.

Etter folkehøgskolen begynte Jahnsen på Paul McCartney-skolen LIPA, men sluttet etter et år og flyttet til London. Deretter ble hun plukket opp av sin produsent fra plateselskapet Full Time Hobby, og senere av det nordamerikanske Arts & Crafts.

– Jeg ble kjent med masse fine folk, men selve skolen var ikke helt min greie. De fokuserer jo mest på kommersiell pop-produksjon, og følger en viss oppskrift. Da jeg flyttet til London brukte jeg nettverket mitt fra LIPA, så året var jo veldig nyttig på den måten. Det viktigste jeg lærte var vel at jeg ikke ville skrive musikk bare for å komme på radio.

Rikt lydbilde

Selv vil Farao omtale musikken sin som en blanding av indie, alternativ pop, og semi-elektronisk. Sangenes mektige lydbilde kan også speiles i artistkonseptet.

– Jeg valgte navnet Farao først og fremst på grunn av makten i ordet, samtidig som jeg synes det er et veldig fint ord estetisk sett.

Till It’s All Forgotten ble spilt inn på Island, som derfor har vært kilde til inspirasjon.

– Jeg blir inspirert av alt: Musikk, mennesker, steder det er vanskelig å si nøyaktig hva. Jeg ble veldig inspirert av Island. Alt av natur der er veldig pompøst, så det er naturlig at musikken også blir litt pompøs. Men også konsertopplevelser, som de med Sigurd Rôs og Flaming Lips, sånne konserter gir meg lyst til å sette meg inn på rommet og skrive musikk i en uke, forteller hun tankefullt.

Med listeplass på BBC er Farao godt etablert i land som England og Tyskland. Besøket under UKA er bare én del av en omfattende turné som startet i USA og fortsatte med London, Tyskland, Paris, og deretter Norge. Nå står avslutningsetappen i Europa for tur. På toppen av alt er hun allerede halvveis i innspillingen av andrealbumet.

– Jeg er inspirert. Jeg har ingen anelse om når albumet kommer ut, kanskje om ett år, kanskje to. Men det kommer et album til. Minst!