– Oppslutningen må opp

Studentersamfundet er en demokratisk organisasjon, og alle med gyldig medlemskap har rett til å delta i valg og avstemninger. Likevel uteblir den politiske interessen hos flertallet av Samfundets medlemmer, og gode forbedringer er vanskelig å finne.

Nei til nett og onsdag

Det har tidligere vært vurdert å åpne for at medlemmene på Samfundet kan stemme over nett ved valgene uten å være til stede i Storsalen. Leder Per Fridtjof Larssen av Studentersamfundet ser at det kan føre til at flere får muligheten til å stemme, men mener det er problematisk.

– Hvis man ikke er interessert nok til å høre på valget kan man sette spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å stemme. Hvis du flytter avstemningene ut av salen er det kun de mest engasjerte som sitter i salen og stiller spørsmål til kandidatene, og det blir også uheldig, sier han.

Det har også blitt vurdert å flytte Samfundsmøtene til onsdager. Slik situasjonen er nå, legges de nesten utelukkende til lørdag kveld. Flytting har blitt testet og det har vært tatt opp i Storsalen. Beslutningen ble at møtene skulle forbli på lørdager.

– Det må finnes bedre løsninger for å forbedre situasjonen, og utfordringen er å tørre å tenke nytt og ikke bare tro at det er enkeltvis disse to tiltakene som skal revolusjonere oppslutningen, sier Larssen.

– Elitistisk

Det er Gabriel Qvigstad uenig i. Han tok initiativ til å flytte møtene til onsdager, noe han tror vil ha stor effekt på oppslutningen.

– Da jeg først kom til byen gikk det lang tid før jeg overhode fikk med meg at det var interessante møter på Samfundet. Jeg syntes det var veldig rart at de var på lørdager, og har snakket med mange som er enige med meg, forteller han.

Qvigstad mener at politiske møter ikke hører hjemme på lørdagskveld, og at langt flere ville satt av onsdag kveld for å møte. I tillegg mener han at det ville skapt en kontinuitet ved at folk kom for møtene i seg selv, ikke de enkelte temaene.

– Hadde man hatt mer kontakt med medlemsmassen utenfor Samfundet, så tror jeg svaret ville vært klart, sier han.

Qvigstad tviler ikke på at onsdagsmøter ville gitt et større og mer variert oppmøte.

– Slik oppslutningen er på møtene nå, er det mest folk som har vært med på Samfundet lenge som kommer. Det er elitistisk. Jeg tror oppslutningen på møtene må opp først, så vil demokratiet bli bedre som et resultat, sier Qvigstad.

Samtidig er han enig i at engasjement er viktig, man kan ikke tvinge medlemmer til å bry seg. Han tviler ikke på at alle vil at Samfundet skal fungere best mulig politisk sett.

– Kan være problematisk

Førsteamanuensis Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener at det kan være problematisk med lav oppslutning under valg.

– Deltakelse i avstemninger er sentralt i et demokrati. På nasjonalt plan ville det utvilsomt vært problematisk med lav oppslutning. I Norge kommer høy legitimitet av høy valgdeltakelse, og man kan oppleve et legitimitetsproblem om folk ikke bryr seg, sier han.

Et annet problem er at lav valgdeltakelse som oftest betyr at det er de mest engasjerte og interesserte som deltar. Det kan føre til at valgresultatet blir lite representativt for hele gruppen.

Men samtidig vil han ikke anbefale økt press på de øvrige medlemmene for å få dem til å stemme.

– Å skulle presse folk til å stemme over ting de egentlig ikke bryr seg om er mot sin hensikt i en slik sammenheng. Engasjement og interesse bør ligge til grunn for at man skal stemme, sier han.

Oppgang i oppmøte

Per Fridtjof Larssen forteller at oppmøte på samfundsmøtene har hatt en oppgang siden høstsemesteret.

– I gjennomsnitt ligger oppmøtet på rundt 285 stykker, og det er vi relativt fornøyde med. Det er større kapasitet i Storsalen, men ikke alltid så lett å finne emner som engasjerer så mange, sier han.

Å øke oppslutningen rundt Samfundsmøtene er noe han og Styret har stort fokus på. Blant annet forsøker de å styrke informasjonen om og bevisstgjøringen rundt møtene.

– Det er i vår interesse å sørge for at informasjon skal være lett tilgjengelig og nå ut til medlemmene på en god måte, sier han.

Han ser at markedsføringen kan være bedre. Samtidig er det ikke urimelig å kreve at medlemmene aktivt oppsøker informasjon på egenhånd, mener han.

– Demokrati handler også om individets eget valg om å engasjere seg. Det skal gå på interesse også. En av utfordringene vi har i dag er at medlemsmassen er såpass stor at man må anerkjenne at ikke alle kjøper medlemskap for å votere i Storsalen, sier han.

Larssen er uansett ikke i tvil om at Samfundet kan kalles demokratisk.

– Alle møtene er tilrettelagt for at folk skal komme, og det klarer man å prioritere dersom man synes det er viktig., sier han.

Møtte stor motstand

– Det handler om tradisjon, Samfundsmøtene skal være hjertet av Samfundet. Jeg tror de som er uenige med meg synes det er skummelt å flytte på det, sier Qvigstad.

Avstemningen om å flytte møtene fant sted på et Samfunsmøte som var holdt på en lørdag. Omlag 30 prosent av de oppmøtte stemte for Qvigstads forslag om å flytte møtet til onsdager.

– Jeg er fornøyd med de tallene fordi det viser at en prosess er i gang med å forandre det. Ledere fra så langt tilbake som 2005 kom for å tale imot forslaget mitt, sier han.

Qvigstad sier at det er paradoksalt at dersom flere av de som møtte opp for å stemme i mot forslaget dro på Samfundsmøtene til vanlig, så ville demokratiet på Samfundet vært bedre.

– Jeg er ikke bitter, bare veldig uenig, fastslår han.