–Huden blir bare tynnere

Tekst: Maria Lund Krogstad

– Det er alltid fryktelig skummelt og forferdelig nervepirrende å gi ut noe nytt.

Tore Renberg har nettopp gitt ut ny bok, og er i byen for å promotere den. Du er så lys har vært ute i nesten en måned, og har fått gode kritikker. Renberg var likevel nervøs før utgivelsen av boken.

– Man skulle tro det ble lettere, men det er ikke riktig. Jeg møtte Roy Jacobsen for mange år siden og var nokså ung. Da jeg sa at det måtte være så deilig å bli voksen, å være rolig og ha full kontroll, ble han irritert og sa at jeg visste ingenting.

Renberg kjenner seg nå godt igjen i dette, for han føler det står mer på spill jo flere bøker han gir ut.

– Det er det som egentlig er greia: du får ikke tykkere hud, den blir bare tynnere. Derfor er det deilig å se at boka landet godt, forteller han.

Han er veldig fornøyd med den nye boka, da det var veldig annerledes enn de andre bøkene han har skrevet. Da han fikk inspirasjonen til den var han midt i tredje bok om Hillevågsgjengen.

– Jeg må jo bare følge energien jeg har, og det er så kjekt å se at folk vil være med. De har jo vært vant til en ting, og så har jeg bare ditcha karakterene og begynt på noe nytt. Det krever jo litt av publikummet.

Digget studielivet

Renberg mener noe av det aller lureste han har gjort i livet sitt var å dra hjemmefra for å studere i noen år. Selv om han trives med det stabile voksenlivet med kone og barn, så er det mye med det å være student han mener man må huske å sette pris på.

– Jeg savner det ofte. Det var noen digge år, og jeg tenker på hvor mye det har betydd for meg. Det er kanskje bra man ikke vet hvor mye det du gjør kommer til å bety for deg senere i livet.

På spørsmål om hva han studerte begynner han å humre, før han innrømmer at det var «the usual suspects» for de med hans interesser: litteratur og filosofi. Han gjorde mye utenom studiene, men også det var innenfor de samme interessefeltene.

– Jeg var med både i studentavisa og student- radioen i Bergen, hvor jeg skrev og snakka om kulturting, sånn som bøker og artistintervjuer. Det var en steike fin tid, helt topp.

Vil ikke angre

Drømmen til Renberg var alltid å være forfatter. Nå har han gitt ut flere bøker, og det er vanskelig å skulle velge en favoritt. Han sier selv at forfattere alltid har den siste som favoritt, og at han er enig i at det er juks å velge den.

– Da tenker jeg at min personlige favoritt må være Vi ses i morgen. Jeg kjenner at jeg fikk til noe der, som jeg ønsket å få til. Det var høye fjell å klatre. Den har bredt liv i seg, med elleve forskjellige fortellere, og er nokså annerledes. Men jeg kunne nok valgt en annen bok i morgen, sier han smilende.

I studietida skrev han på kveldene og spilte i flere kompisband i Bergen. Musikken ble neglisjert etter hvert og skrivinga tok overhånd, men de siste årene har han igjen prioritert musikken og endt opp med et lignende liv som han hadde før.

– I ungdomsårene sto jeg alltid på to føtter, musikken og skrivingen. Så det kom til et punkt hvor jeg tenkte at nå er det ikke bare på tide, men på overtid, at jeg behandler musikken like skikkelig og seriøst som jeg alltid har behandlet litteraturen.

Det han ønsker minst er å bli en gammel mann som ser tilbake på livet sitt og tenker «faen og» om ting han ikke gjorde. Han vil selv si han er en type som bare «gønner på».

– Man må heller ta sjansen og se hvordan det blir. Og så tryner du jo innimellom, og det er også helt greit. Vær ydmyk og lær av det. Det er ingen god idé å vente med tingene du ønsker. Jeg har jobbet vettet av meg, ingenting kommer gratis.