– Musikk er noe jeg må gjøre

Tekst: Maria Lund Krogstad

Solen gløtter fram mellom de lunefulle Trondheimsskyene i det Ragnhild Fangel Jamtveit kommer inn på Dromedar kaffebar med en banan i hånda.

– Unnskyld, må bare spise litt mellom slagene, sier hun og smiler.

Slagene består blant annet av studier på jazzkonservatoriet, synging i det trondheimsbaserte bandet Panda Panda, og en konsertserie som skal holdes på Blæst til høsten. Tross den travle hverdagen, trives Ragnhild utrolig godt som andreårsstudent på jazzlinja.

– Å gå på jazzlinja var liksom det store målet mitt.

Å synge har Ragnhild gjort siden hun var liten jente, og at det var på jazzlinja hun skulle ende opp var alltid det største ønsket.

– Det var ikke før jeg var ti år den indre sangeren i meg våknet skikkelig. Da fant jeg en avis med en annonse hvor de søkte etter barn til musikalen Annie. Mamma hadde gjemt den fordi hun ikke orket at jeg skulle søke, men jeg fant den likevel.

Hun dro til Oslo på audition, og kk en rolle i musikalen. Siden da har interessen og innsatsen bare vokst. Men først da hun begynte på folkehøgskole opplevde Ragnhild at hun virkelig måtte jobbe for det.

Givende motbakker

– Når man kommer fra et lite sted er det lett å bli hausset opp om man synger bra for alderen. Jeg fikk synge på mye forskjellig slik at jeg fikk en pangstart, men på folkehøgskolen ble realiteten veldig klar.

Hun gikk jazz på Sund folkehøgskole. Der var det plutselig mange flinke folk samlet, og Ragnhild følte at alle var flinkere enn henne. Da måtte hun omsider jobbe hardt for å være god, og selv om det var utfordrende, ser hun i ettertid at det lønnet seg.

– Jeg måtte gjøre en skikkelig innsats for å komme inn på jazzlinja her i Trondheim. Det første året kom jeg ikke inn, men jeg ga ikke opp.

Hun merket snart at studiet hun hadde begynt på var vanskelig, men også utrolig gøy. Hun forteller at mye av livet på linja handler om å nne folk å spille i band med, og å komme inn i miljøet. Det føler hun at hun har lyktes med.

En rastløs tilværelse

Hva som er det nye, store målet nå som hun går på drømmelinja, er ikke jazzstudenten helt sikker på.

– Det er jo typisk å si at man vil leve av musikken, og selvfølgelig vil jeg det. Man må bare gjøre litt hver dag og ikke la det henge som en tung sky over seg.

Ragnhild ønsker å være så aktiv som mulig i musikkverdenen. Allerede er hun med i tre band, hvorav det mest aktive er Panda Panda. Det er mye hun har lyst til å gjøre, og mer blir det.

– Emilie Storås og jeg skal lage en konsertserie på Blæst til høsten. Hun sitter faktisk der, forteller hun og peker bort på et annet bord i lokalet.

Når man holder på med så mye som Ragnhild gjør, så er det ikke så rart at man møter kjentfolk overalt. Ragnhild håper hun vil fortsette å sjonglere flere ulike prosjekter på en og samme tid. Hun finner den stressende hverdagen veldig givende.

– Jeg elsker å ha mange planer for en dag. Jeg blir veldig rastløs om jeg ikke har noe å gjøre, så på den måten er musikerlivet perfekt for meg. Det er kanskje ikke sunt, men jeg trives veldig godt med det.

– Fin måte å leve på

Det er vanskelig for Ragnhild å sette fingeren på hvorfor hun endte opp i musikken. Hun ler litt og vet ikke helt hvor hun skal starte.

– Ja, det spør jeg ofte meg selv om. Jeg uttrykker meg gjennom sangen. Det startet nok alt. Og jeg er veldig glad i å høre på musikk og dra på konserter. Det er noe med helheten, livsstilen hvor hver dag er forskjellig og man møter nye folk hele tida. Det er en veldig fin måte å leve på.

Det er dette Ragnhild ønsker å bruke livet sitt på. Da hun jobbet i Oslo et år før hun kom inn på jazzlinja var alle dagene helt like. For henne er et variert og travelt liv det optimale, og derfor satser hun på musikken.

– Det kan jo være skummelt å satse på musikken, men det er en sjanse jeg må ta. Musikk er det jeg må gjøre med livet. Jeg blir ikke tilfreds med at alle dager er like.