Å lide for skjønnheten

Modifikasjon av kroppen kan gjøres på mange måter. Piercinger og tatoveringer er av de mer utbredte, mens begrensede brannskader, mønster- utforming med skalpell, og silikonimplantater kanskje er for de mer hengivne.

Ragna Råkk driver piercingstudioet Ragnaråkk i Trondheim, hvor de tilbyr piercing og micro- dermal, et halvimplantat som settes under huden. Hun kategoriserer slike modifikasjoner som enkle og uskyldige.

— Nivået i Norge er nokså mildt. «Branding», tungesplitting og «scarification» er litt mer drastisk, men tilbys så vidt jeg vet andre steder i Norge. Stumping eller amputering, hvor du fjerner deler av ledd og lemmer, finner man nok bare utenfor landegrensene, og er ofte knyttet til fetisjer eller body integrity identity disorder (journ. anm: En psykologisk tilstand hvor du føler at ett eller flere lem ikke tilhører deg selv), forklarer Råkk.

Piercingartisten kan fortelle at kundespekteret hennes er bredt, og varierer fra rebelske tenåringer til voksne damer i 40-årene som ønsker en diskret intimpiercing.

— For øyeblikket er ørebrusken og nesen svært populære områder å bli piercet i. Blogger bidrar til å skape trendpiercinger, så flere kunder kommer ofte med det samme bildet og tenker at disse piercingene er originale, fortsetter Råkk.

Vinger av lidenskap

På den mer ekstreme enden av skalaen finner man «suspension», som ligner mer på en aktivitet enn kroppsmodifikasjon. Håvve Fjell driver Wings of Desire i Oslo, en organisasjon hvor medlemmene driver med suspension, som kalles henging på norsk. Han forklarer at det ikke er en permanent endring av kroppens utseende.

— Suspension er en aktivitet som folk i det samme miljøet driver med. Utseendemessig forandrer kroppen seg kun i form av arrene som oppstår, sier Fjell.

Han forklarer at det ved suspension lages ikke- permanente hull i kroppen på sammen måte som ved piercing. Hullene gjennombores av kroker, og fra disse kan kroppen henges opp i nær sagt alle posisjoner.

— Vi som tilrettelegger for suspension ser at flere som opplever det på nært hold blir fristet til å prøve det selv. Det er smerte forbundet med aktiviteten, men når man henger der kan man oppleve at andre følelser overtar og at opplevelsen blir behagelig, fortsetter Fjell.

— Mens noen ser på suspension som en personlig utfordring, bruker andre det til å bearbeide traumer, forklarer Fjell, som selv har vært en pionér på suspension i Norge.

— Noen synes det ser behagelig og pent ut, mens andre igjen gjør det for en spirituell opplevelse, utfyller han. Håvve Fjell sier at folk ikke trenger overtalelse til å teste henging.

— De som er interesserte finner oss. Nå møtes en gruppe nesten hver måned og henger i kroker sammen, sier han.

Kroppen som lerret

Håvve Fjell har selv både tatoveringer, piercinger, arr og scarifications.

— Scarification kan være branding, cutting og ink rubbing. Ved branding lager man en begrenset brannskade, ved cutting skjærer man inn et motiv i huden med skalpell og ved ink rubbing gnir man inn cutting med tatoveringsblekk, forklarer han. Fjell sier at opplevelsen i seg selv ikke er motivasjon når han modifiserer kroppen, men peker ut estetikk som sin viktigste motivasjon. Han har blitt vant til smerte gjennom bransjen sin.

— Jeg ser på meg selv som en slags samler, og det er nok mer sannsynlig at jeg skaffer flere tatoveringer enn at jeg ikke gjør det, sier han.

Også Ragna Råkk har egne tatoveringer og piercinger.

— For meg lå det ingen dypere tanker bak å skaffe tatoveringer enn at jeg liker dem, forteller hun.

Verken Håvve Fjell eller Ragna Råkk føler seg som en del av et større miljø på grunn av kroppsmodifikasjon. Mens Råkk sier at få av hennes nærmeste venner har mange tatoveringer, forklarer Fjell at kroppskunst kan fungere som felles interesse.

— Det finnes mennesker med alle mulige politiske og religiøse overbevisninger som modifiserer kroppene sine. Man blir ikke automatisk del av en gjeng fordi man har tatoveringer. Kropps- modifikasjon er ikke lenger forbeholdt sjømenn og punkere.

Smerte som motivasjon

Geir Fossåskaret skrev en masteroppgave om tatoveringer i 2009. Han forklarer at tatoveringer har vokst seg til en mye større trend enn det var den gang han skrev oppgaven, og at det ikke lenger er kontroversielt å plassere seg selv i gruppen «de tatoverte».

— Plassering er vel så viktig som motiv når folk lar seg tatovere. Noen tatoverer over arr og lignende, mens andre bruker tatoveringer til å framheve deler av kroppen de er fornøyde med, forteller Fossåskaret. Ragna Råkk mener piercinger kan virke identitets-underbyggende, spesielt for de yngste kundene.

— Vi har 16 års aldersgrense for piercing, og noen av kundene våre ønsker nok å understreke at de er gamle nok til å bestemme selv. De eldre kundene gjør det nok mer for sin egen del, sier hun. Som motivasjon utover identitetsbygging og det estetiske, trekker Fossåskaret fram smerte.

— Noen bruker smerten ved tatovering som en kontrollert selvskading. Andre gjør det også for å teste seg selv, eller for å symbolisere overfor andre at man tåler denne smerten, fortsetter han.

Midlertidig permanent

Frode Ødegaard er sykepleier og driver Retusj i Trondheim, en bedrift som fjerner uønskede tatoveringer med laser. Han kan fortelle at ikke alle er like fornøyde med den permanente merkingen sin.

— Å forandre kroppen sin permanent bør være godt gjennomtenkt. Folk fjerner gjerne tatoveringer fordi det har oppstått misforståelser mellom tatovør og kunde, når det har skjedd en feil, eller tatovøren rett og slett ikke har gjort et godt nok arbeid, sier Ødegaard.

Ødegaard har selv tatoveringer, og mener de kan være som kunstverk. Han anbefaler likevel ingen å bli tatovert med to i promille i Tyrkia.

— De som primært kommer til oss har tatovert på seg navn eller fulgt trender. Mange av våre kunder fjerner tribal-tatoveringer som var veldig tøffe for 15 år siden, men som ikke er fullt så kule i dag, sier Ødegaard.

Hos Retusj merker de at tilbudet om laserfjerning har vært savnet.

— De fleste av kundene våre er i 40-årene, men det har nok mye å gjøre med at behandlingen er kostbar. Mange har flere tatoveringer, men er misfornøyde med enkelte av dem og vil derfor ha dem fjernet, avslutter han.